Moss, Norway

http://www.mossby.no
Historisk bakgrunn: For rundt 7000 år siden - i steinalderen - slo de første mennesker seg der hvor Moss senere vokste fram. Boplasser, helleristninger, navn og andre spor forteller om menneskers liv og virke her i oldtiden, vikingetiden og middelalderen

Opprinnelsen til navnet på byen
Navnet Moss har trolig sin opprinnelse i Morsaa, som er den eldste kjente navn på Hobølelva. Denne elva utgjør en del av et vassdrag med kilder helt fra Oslo og Sarpsborg kommuner, og som via Vansjø og Mosseelva renner ut i Mossesundet - en gren av Oslofjorden. Mors kommer trolig fra et gammelnorsk ord som betyr myr eller sump.

Vikingetiden
I vikingetiden tilhørte dette området Varna skipreide. Et skipreide skulle stille et skip med menn og våpen til kongens disposisjon. Navnet Varna, som fremdeles er i bruk i Mosseregionen, kommer fra det oldnorske ordet vorn, som betyr vern, og går igjen i både Værne kloster (et joanitterkloster fra 1200-tallet i Rygge kommune) og Vansjø. Navnet på innsjøen var opprinnelig Varnsjor, en gammel navneform som ennå kan spores i uttalen "Varnsjø", som brukes av mange mossinger.

Byen tar form
Salkokerier, møller, sagbruk og trelasthandel var de tidligste næringsvirksomheter i Moss. Mossefossen, havnen og skogene gav grunnlag for denne oppblomstringen. Navnet Mos forekommer første gang i biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390. Skipsbygning begynte man også tidlig med, og allerede på 1500-tallet ble Moss ladested med egen tollskriver. Det betød mye for byens status og for skipstrafikk og handel. Bysamfunnet vokste frem. Brennevinsbrenning var en tid også en stor næringsvei i Moss - og det var ikke bare for eget konsum. På 1700-tallet produserte mossingene et par millioner liter brennevin per. år. Det meste av disse edle varer ble skipet ut og gav byen gode inntekter. Moss fikk sin første kirke i 1607, og i 1650 ble det opprettet et "Kongelig Postcontoir" her. Gjennom Moss gikk "Kongeveien" mellom København og Christiania, og fra 1500-tallet var det fergeforbindelse mellom Jeløya og vestsiden av fjorden. Moss ble dermed et viktig knutepunkt.

Kjøpstadstatus
På begynnelsen av 1700-tallet hadde Moss rundt 1000 innbyggere. Moss Jernverk ble anlagt, og nå syntes mossingene, og særlig byens mange kjøpmenn, at det var på tide at Moss fikk egen byfogd. Det ble sendt et brev til den dansk-norske kong Fredrik IV med anmodning om at Moss måtte få slike privilegier, fordi det ville øke byens inntekter. Og den 10. august 1720 undertegnet kongen på København slott det dokument som gjorde Moss til kjøpstad - med egen byfogd. Kanskje hadde kongen en spesiell grunn til å gi Moss denne oppgraderingen og anerkjennelsen. Noen få år tidligere, i 1716, under den store nordiske krig, hadde nemlig en stor norsk styrke under ledelse av oberst Vincent Budde stanset en avdeling av svenskekongen Karl XIIs hær i et viktig slag på Moss torg. Dette bidro til å avverge at svenskene klarte å erobre Akershus festning.

Konvensjonen i Moss
Knapt 100 år senere, i 1814, ble Moss arena for en annen begivenhet som fikk historisk betydning for Norge. I kjølvannet av Napoleonskrigene ble kongen av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge tvunget til å avstå Norge til Sverige, som var alliert med seierherrene. I Norge reiste det seg en nasjonal protest mot dette. På Eidsvoll vedtok nordmennene en egene Grunnlov og valgte regenten Christian Fredrik til konge. Men Sverige, med kronprins Carl Johan Bernadotte som den sterke mann, godtok ikke dette, og gikk til angrep på Norge. Kong Christian tok opphold i Moss Jernverks hovedbygning (senere kalt Konventionsgården), og i noen dramatiske sommeruker utspant det seg her et diplomatisk og storpolitisk spill om Norges skjebne. Kong Christian Fredrik oppnådde i fredsforhandlingene her at Carl Johan - med stormaktene i ryggen - godtok at Norge skulle få beholde både Grunnloven og Stortinget.

Forhandlingsresultatet, som kalles "Konvensjonen i Moss", betød dermed at det nye Norge ble internasjonalt anerkjent som selvstendig stat. Men prisen for dette var at Christian Fredrik måtte frasi seg tronen, og at Norge skulle inngå i en kongeunion med Sverige. Som en del av kompromisset valgte Stortinget deretter den svenske konge til også å være Norges konge. Denne unionen varte som kjent til 1905. Christian Fredrik, som ble den nye norske stats første konge, møtte i årene etter 1814 mye kritikk for det mange den gang mente var et "nederlag" i krigen og forhandlingene i Moss. Men senere har historikerne gitt ham oppreisning og honnørfor en fremragende diplomatisk innsats for å redde Norge som stat. I 1996 avduket H.M. kong Harald V et nasjonalt minnesmerke over Christian Fredrik like ved Konventionsgården og fossen i Moss. Statuen er laget av Dyre Vaa.

Industribyen vokser
Industribyen Moss vokste sterkt på 1800-tallet. En innvandrer fra Schleswig, Momme Peterson, grunnla i 1801 det som senere ble M.Peterson & Søn A/S - i dag morselskapet i Norges største emballasjekonsern. Papir- og cellulosefabrikkene i Moss var og er hjørnesteiner i dette industrikonsernet. Celluloseproduksjonen, som startet i 1883, er kilden til den berømte "Mosselukta". Den er i dag mye svakere enn før - og helt ufarlig. Dessuten lukter det penger når kokeriet putrer og hjulene går i byens største bedrift! Andre betydelige bedrifter som vokste fram under den industrielle revolusjon i Moss er Helly-Hansen med sitt regntøy og sine sjøklær - i dag et verdensnavn innen spesialklær for friluftsliv - og Moss Glassverk, nå en del av PLM konsernet og Norges eneste produsent av glassemballasje. Av andre større og kjente industribedrifter i dag kan nevnes VingCard, som leverer sine kodelåser til over 60 land over hele verden, samt Regal Mølle (tidligere Moss Aktiemøller) og Moss Aktiebryggeri. I de senere år har industrien i Moss satset mye på miljørettet produksjon og på gjenbruk av Råstoff. Her produseres og emballasje og utstyr for kildesortering av avfall ved den såkalte "Mossemodellen", samt utstyr for rensing av vann og spillolje.

Etterkrigstiden
I 1946 ble det tidligere Jeløy herred sammensluttet med Moss. På den frodige og vakre Jeløy, som ble fysisk skilt fra fastlandet da Kanalen ble gravet ut i 1855, ligger flere praktfulle gamle gårder. Blant disse er Alby, med det landskjente Galleri F 15, som trekker besøkende inn-og utland til billedkunst- og kunsthåndverksutstillinger på høyt nivå. På Alby finner vi også det interessante Jeløy naturhus samt attraktive friluftsområder. Andre gamle storgårder med vakre alleer og staselige bygninger smykker Jeløy landskap er Reier, Rød og Torderød. På sistnevnte sted holder Østfoldakademiet til. Det er direkte integrert i et amerikansk universitet og er den eneste utdannelsesinstitusjonen av denne typen i Norge.