Brukerdiskusjon:Orland/Arkiv (2023)

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hvorfor fjernet du sic-malen? --51.175.234.139 2. jan. 2023 kl. 18:50 (CET)

Fordi den ikke var nødvendig. Og siden du først er her: Norsk Wikipedia ville hatt et bedre samarbeidsklima hvis du begynte å begrunne redigeringene dine (gjerne på artiklenes diskusjonssider) i stedet for å drive taus redigeringskrig. Det er mitt tips om nyttårsforsett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 18:53 (CET)
Ikke nødvendig? Du har jo selv rotet rundt i artikkelen for å prøve å rette noe du trodde var feil, men som var slik vedtatt av Stortinget. Og siden du først er her: bruk en vennlig tone og ikke foreslå nyttårsforsett for andre, det blir lett oppfattet som trakassering. --51.175.234.139 2. jan. 2023 kl. 18:57 (CET)
Malen {{sic}} skal brukes for å henlede oppmerksomheten på at noe er grovt feilstavet eller tilsvarende. Det er ikke tilfelle her. Asav (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 19:05 (CET)

Kirke/kyrkje[rediger kilde]

Vi har som knesatt praksis å titulere kirker som kirke i bokmålsversjonen og kyrkje i nynorskversjonen. Vi følger altså målformen i Wikipedia-versjonen, ikke lokal praksis for hver enkelt kirke. Det er derfor ikke innenfor å flytte bokmålsoppslagene til "kyrkje". Vinguru (diskusjon) 10. feb. 2023 kl. 06:40 (CET)

Hei, @Vinguru. Ja, jeg vet at noen ønsket å etablere det prinsippet for lenge siden.
Men det prinsippet kolliderer med prinsippet om at vi skal bruke de navnene som organsiasjonen/eierne selv bruker. Min vurdering er at det siste prinsippet bør ha forrang. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. feb. 2023 kl. 07:35 (CET)
Jeg støtter M O Haugen her, institusjoners/skolers etc. originale navn bør brukes. Znuddel (diskusjon) 10. feb. 2023 kl. 07:55 (CET)
Ikke opplagt denne, det kommer nok an på om man oppfatter "kirke/kyrkje" som en fullverdig del av (egen)navnet eller bare som en spesifikasjon avhengig av språk/målform. Vi har artikkel både om Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche og om Peterskirken. Kategori:Kirker i Berlin har både norske og tyske "suffikser". Jeg heller nok mot prinsippet om navn i vanlig bruk kombinert med det navnet eierne/menigheten bruker. I nynorskområder som Aurland og Luster i Sogn er det neppe noe annet enn "kyrkje" som brukes. Både Kirkedatabasen https://kirkesok.no/kirke/142100201 og Riksantikvaren bruker "kyrkje" selv om nettsiden ellers er på bokmål. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. feb. 2023 kl. 13:51 (CET)
Interessant. Inntil nylig var kirkene statlige/kommunale institusjoner og skulle da etter loven ha likeverdige navn på de to målformene. Men gjelder dette fortsatt etter kirkereformen? Hilsen GAD (diskusjon) 11. feb. 2023 kl. 09:05 (CET)
Kirkesituasjonen er komplisert og har blitt endret vesentlig de siste 20 årene. Kirkebyggene er selveiende eller eies av menigheten. Fellesråd står for driften som dekkes av kommunale budsjetter. Prestene var inntil nylig ansatte i en statlig etat. Fortidsminneforeningen eier noen kirkebygg og staten eier bare Nidarosdomen og et par mindre bygg. Så bortsett fra disse spesialtilfellene er fellesråd eller menighet som er autoriteten. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. feb. 2023 kl. 10:23 (CET)
@GAD: det du tenker på, er nok Språklovens §10, men den gjelder bare for statsorgan. Kirkene eies som hovedregel av sognet, ifølge trossamfunnsloven. Kirkeordningen har endret seg mange ganger i de siste årene - fra statsetat til fri folkekirke, men sognets rolle som eier av hvert enkelt kirkebygg er gammel rett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2023 kl. 11:33 (CET)

Føler omsider jeg begynner å bli ferdig med arbeidet rundt Amandaprisen. Kvalifiserer den til god liste slik den er? Har opprettet artikler for de fleste filmer/skuespillere/regissører som manglet og fikset litt opp i hovedartikkelen. Skal ta en runde på lenker og evt. ekstra info i Liste over Amanda-prisvinnere, og se litt gjennom artiklene per år. Gaz (diskusjon) 11. feb. 2023 kl. 14:11 (CET)

Dette ser jo ut som grundighet og kvalitet tvers gjennom, @Gaz! Jeg kan foreslå dette som GL med det samme, eller vente litt til du er ferdig med ekstra runde. Jeg tenker å bruke noenlunde samme formuleringer i kandidatprosessen som jeg gjorde i 2017 med Wikipedia:Kandidatsider/Gullruten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. feb. 2023 kl. 15:59 (CET)
Flott. Jeg tenkte å se på det gjenstående i dag og evt. i morgen, så kan jo vente til etter det. Kan gi beskjed når ferdig. --Gaz (diskusjon) 11. feb. 2023 kl. 16:34 (CET)
Da er jeg ferdig med det jeg tenkte å gjøre, så da kan du starte prosessen. --Gaz (diskusjon) 12. feb. 2023 kl. 20:59 (CET)

Margrete Kreutz i Mal:Nye[rediger kilde]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Margrete Kreutz har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen 12u (diskusjon) 21. feb. 2023 kl. 14:12 (CET)

Flipperspill[rediger kilde]

Du slettet artikkelen med referansen du etterspør her. Bedre å gjøre det omvendt? - Mr. Hill (diskusjon) 5. mar. 2023 kl. 13:46 (CET)

Hei, Mr. Hill. Dette handler om at jeg slettet Oslo Flipperspillklubb. Og når jeg skulle avlenke den artikkelen i i artikkelen flipperspill, så satte jeg samtidig {{tr}} ved opplysningen om at det finnes 213 registerte spillere i Norge. Jeg ser nå at den opplysningen er hentet fra en kilde i den første artikkelen, og setter den inn i artikkelen slik. OK? Jeg ser at artikkelen hadde hatt godt av flere referanser. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. mar. 2023 kl. 14:48 (CET)
Hei, ja tipp-topp nå! :)
Det er en smal sport i Norge, så jeg tenker referanser trolig må hentes der ute. Jeg kom over en som var aktiv i Oslo-klubben, derfor opprettet jeg artikkelen. Har for øvrig ikke særlig interesse/kunnskap om flipperverden.. ;) - Mr. Hill (diskusjon) 5. mar. 2023 kl. 17:59 (CET)

Hvorfor fjerne fakta om Thorbjørn Jagland?[rediger kilde]

Hvorfor fjernet du mange fakta om Thorbjørn Jagland? Uten noen forklaring?

Jagland er kjent for å si ting som er merkelige eller komiske. Hvorfor skal man undertrykke denne viktige informasjonen?

Hvorfor må viktige fakta fjernes?

Joreberg (diskusjon) 7. mar. 2023 kl. 16:10 (CET)

Du og jeg er nok uenige om hva det er naturlig å skrive om i et leksikon. Mitt inntrykk er at min vurdering er i tråd med praksis og sedvane her på no:wp. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. mar. 2023 kl. 20:58 (CET)

Redigering på artikkel-forslag i brukers område...[rediger kilde]

Jeg så at du redigerte på Bruker:Hannahwullf/Birte_Nordahl - og da spør jeg (meg selv/ut i luften) i hvilken grad sånne redigeringer gir fornuft... Sånn som jeg tenker om det, er det artikkel-utkastet et privat prosjekt for vedkommende bruker/aktivist, og da undres jeg altså på i hvilken grad - men også i hvilken form, det evt. gir mening å redigere/kommentere der... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 15. mar. 2023 kl. 22:19 (CET)

Ja, det er et godt spørsmål. Jeg har ikke fasiten, men i diskusjonstråden ble jeg bedt av brukeren om å bidra til artikkelen. M O Haugen (diskusjon) 15. mar. 2023 kl. 22:24 (CET)

Lenkespam?[rediger kilde]

Hva tror du om alle lenkene til nettsiden historisketurtips.nosom er lagt inn i mange Oslo-artikler. Jfr. https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial:Bidrag/Reliable_sources_yay&target=Reliable+sources+yay&offset=20221028134121 ttsidene ser jo fine ut, og det er bra informasjon, men såvidt jeg kunne finne ut er det en eller annen anonym privatperson som eier domenet. mvh, e t Apple farmer (diskusjon) 14. apr. 2023 kl. 12:21 (CEST)

Hei, @Apple farmer. Dette ser ryddig og ordentlig ut i mine øyne. Riktignok et privat nettsted. Men det framstår som et kompetent og velorientert goodwill-nettsted, uten reklamefinansiering. Han driver visst heller ikke med markedsføring av egne produkter eller outrerte meninger. Så disse synes jeg trygt at vi kan la stå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. apr. 2023 kl. 13:29 (CEST)

Liste over skip med X-Bow[rediger kilde]

Hei! Jeg flikket en del på Liste over skip med X-Bow i går kveld. Er det en liste med potensial for GL, etter mer arbeid med referanser og lignende? Kanskje også skille ut X-Stern og Twin X-stern i egen liste eventuelt? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 22. apr. 2023 kl. 18:57 (CEST)

Hei Vasmar1. Dessverre faller Liste over skip med X-Bow igjennom på et av de grunnleggende kriteriene for GL som er nevnt på Wikipedia:Kandidatsider: «Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler.» Dette kravet har vært gjennomført konsekvent gjennom 252 lister, med ett eller to godt begrunnede unntak.
Du kan selvsagt forsøke å lage artikler om alle skipene, men jeg vil ikke anbefale at du går den veien. Jeg tror egentlig ikke vi forstår X-Bow bedre ved å vite hva skipene heter.
Temaet er interessant, så takk og ære for at du jobber med å skrive om det. Jeg vil heller foreslå at du utvider artikkelen X-Bow til 12.-13.000 tegn med godt gjennomtenkt stoff. Jeg tror det kan bli en god AA, og mer verdifullt for leserne våre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. apr. 2023 kl. 11:17 (CEST)
@Orland: Hei hei, takk for svar! Jeg var klar over at alle enhetene i utgangspunktet skal ha artikkel, men trodde det var en god del flere unntak enn bare to... Sånn kan det gå. Kanskje jeg jobber litt med X-Bow en dag jeg har tid. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 23. apr. 2023 kl. 11:30 (CEST)

Jeg ser at en ny bruker har slettet mye tekst på Lierne-artikkelen, det er ikke vandalisme, men er det riktig å gjøre det? mvh, Apple farmer (diskusjon) 21. mai 2023 kl. 20:17 (CEST)

Hei, @Apple farmer. Det som ble tatt ut, var kildeløst - og litt fremmed for en kommuneartikkel. Det som har kommet inn, er like kildeløst. Jeg tror ikke vi vinner noe på å diskutere om det ene eller andre er best å beholde. Så jeg har godkjent endringene hittil. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. mai 2023 kl. 20:21 (CEST)
Den er god, jeg prøvde meg på en oppfordrende melding på brukerdiskusjonssiden for å høre om vedkommende har noen kilder. mvh, Apple farmer (diskusjon) 21. mai 2023 kl. 22:48 (CEST)

Ebba Astrup – en AA-kandidat?[rediger kilde]

Av ulike årsaker har min aktivitet på prosjektet vært laber de siste månedene, men jeg kommer nok sterkere tilbake, håper jeg! Hva tror du om Ebba Astrup (Eggen) som AA-kandidat? Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2023 kl. 12:42 (CEST)

Hei @Kjersti. Dette var svært solid og bredt. Jeg tillot meg å føye til et par artikler på litteraturlista.
Hvis jeg skal påpeke noe, så må det være at artikkelen er grundig og detaljert om alt, bortsett fra det hun er kjent for i Inderøy, og som er i ferd med å problematiseres i historieskrivinga: barnehjem for taterunger. Se f.eks. Astrid Wales Bygd i bevegelse, bd 1, s 373-77. I artikkelen får Ebbas personlige erfaringer i disse årene en overvekt av oppmerksomhet, mens barnehjemsdriften bare nevnes sånn i forbifarten. Men det er mulig at jeg er litt ekstra nærsynt i akkurat denne saken. Og min innvending hadde vært mindre viktig hvis artikkelen om Rostad hadde vært bedre.
Bortsett fra denne lille kjepphesten min, er dette en ryddig og klar AA-kandidat. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2023 kl. 14:29 (CEST)
Jeg ser at Rostad-artikkelen er mager. Den er heller ikke oppdatert, så informasjonen som står der er ikke helt riktig. Etter mitt skjønn er det bedre om vi får oppdatert denne, enn å skrive fyldig om barnehjemsdriften i Ebba Astrup-artikkelen, men jeg skal se på Rostad-delen av Ebba-artikkelen igjen. Noe kan helt sikkert tilføyes. Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2023 kl. 14:53 (CEST)
«bare nevnes sånn i forbifarten» var dog en drøy beskrivelse, synes jeg! :D Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2023 kl. 14:58 (CEST)
Ja, den var kanskje litt drøy. Men jeg får ikke noe egentlig inntrykk av hvordan barnehjemmet var drevet gjennom teksten. Litt om at de hadde gårdsdrift og meieri, og mye om at hun var arbeidssom. Antall barn på et tidspunkt, ja. Men ikke hvor mange barn totalt gjennom hennes tid, eller hva som var normalt belegg. Og det sies bare indirekte at dette var taterunger som ble skilt fra foreldrene med tvang eller andre offentlige overtalelseskunster. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. mai 2023 kl. 15:15 (CEST)
Jeg har nå kjørt byen rundt for å finne Bygd i bevegelse. Borte fra Tr.heim folkebibliotek, Hovedbiblioteket (nei, ikke utlånt) – og fra NTNU UB Gunnerusbiblioteket (ikke utlånt her, heller, bare håndstjålet). Bygdebøker er tydeligvis populære. Jeg fant et eks. på Gunnerusbibliotekets lesesal og avfotograferte sidene du nevnte. Skal se om jeg får lagt inn noe mer, men ettersom dette er en biografi over Ebba A., mener jeg fortsatt artikkelen skal gi – og gir – et inntrykk av hennes innsats for Rostad og at det er viktigere å få utvidet Rostad-artikkelen. Kjersti L. (diskusjon) 24. mai 2023 kl. 17:29 (CEST)

Dennis Vareide[rediger kilde]

Hva i all verden er det egentlig du driver med på artikkelen til Dennis Vareide? Jeg ryddet i språket på artikkelen, også tilbakestiller du og låser artikkelen. Før du gjør slike ting i fremtiden så se på den nyeste versjonen, feilversjonen av artikkelen (som var kopiert flere ganger nedover) fjernet jeg med en gang, versjonen du tilbakestilte har et mye bedre språk enn den du tilbakestilte til. 193.215.182.18 31. mai 2023 kl. 12:28 (CEST)

Hei. I historikken (her) til artikkelen Dennis Vareide så jeg en uidentifisert bruker som først slettet nesten hele artikkelen, og deretter gjenopprettet en artikkel med nesten like mange tegn. I patruljeringsmodus er det en grunn til å stoppe opp og ta en titt på endringene. Jeg fant en rekke endrede formuleringer som ikke forandret noe vesentlig, og i stedet for å bruke tid på å evaluere hver endring for seg, tilbakestilte jeg til en versjon før deg. Når du deretter tilbakestilte meg, uten kommentar og begrunnelse, var det naturlig å låse artikkelen i stedet for å la deg holde på med videre redigeringskrig. Det fungerte etter hensikten, fordi du nå har begynt å forklare hva du ville gjøre med artikkelen.
Du skriver at din versjon har et mye bedre språk enn den versjonen jeg tilbakestilte til. Min raske lesning er at dette er nokså likt, og det er vanskelig å forstå hvorfor din setning «Boken avslørte at Vareide og de andre bak kanalen «Prebz og Dennis» skulle fortsette med andre prosjekter, og at produksjonen på kanalen skulle avsluttes i mars 2018» er bedre enn «I boken ble det klart at Vareide og de andre bak kanalen «Prebz og Dennis» går videre til andre prosjekter, og at produksjon på kanalen legges ned i mars 2018.» Min vurdering er at ordet «avslørte» virker litt overdramatiserende. Det er også andre formuleringer som er veldig hipp som happ, uten at den ene kan sies å være bedre. Så er det et sted hvor du erstatter «linja» med «linjen», og det har vi faktisk regler om på Wikipedia (Wikipedia:Språkform): du skal ikke endre språk-stilen i artikkelen.
Så min vurdering er at din versjon, med et par unntak som nevnt ovenfor her, ikke er vesentlig bedre eller dårligere språklig sett enn den andre. Jeg kan gjerne låse opp artikkelen igjen, men da synes jeg du skal avstå fra tilbakestillinger og gjerne lytte til de rådene jeg har gitt her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2023 kl. 12:54 (CEST)

Stortingsrep yyyy - yyyy+4[rediger kilde]

Hei Orland/M O Haugen. Det er blitt lenge siden jeg har redigert på WP:NO nå. Så bare lurte på om det er noen som jobber på med opprettelser av disse stortingsrep-malene for periodene før 1969 og bakover... Synes disse er greie å koble av med innimellom litt statistikk-oppdateringer på skøyteløperbiografier og mesterskapsoversikter. Så kan godt fortsette litt med disse om ikke noen andre gjør det. Men vil ta disse over litt tid, en og en bakover i kronologisk rekkefølge. Tror nok at jeg kommer til å redigere litt igjen etter en lengre wikipause. Så får jeg seg hvor hyppig denne oppstarten med wiki-bidrag fra meg blir utover. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 1. jun. 2023 kl. 01:56 (CEST)

Hei og god morgen, @Migrant. Jeg tenkte akkurat på deg i går, og håpet at du skulle fortsette med disse. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2023 kl. 06:38 (CEST)
Er det noen endringer i inklusjons- eller eksklusjonskriterier på disse siden sist jeg redigerte disse, eller annet jeg bør vite om i forhold til disse malene ? Jeg tror også at jeg lagrer de direkte i malnavnerommet med arbeid pågår malen, men jeg inkluderer den ingen steder før den er ferdig etter min vurdering hva andre gjør vet jeg ikke... Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 1. jun. 2023 kl. 21:39 (CEST)
Nei, ikke noen endringer som jeg kommer på, @Migrant.
Såvidt jeg husker var det noen tilløp til diskusjon forrige gang om hvorvidt vararepresentanter fra avtroppende regjeringer (eksempel her: Haldorsen for Fjose i 14 dager) trenger å nevnes i malene. De er ikke med i listen. Men det er ikke en stor sak, og det er rom for å løse det på ulike måter. Det er nok minst to måter å se det på.
Og en annen sak også: Som du ser her har vi utropt mange Ski-VM og Skiskytter-VM som Anbefalt artikler de siste par månedene. Det er kanskje noen skøytemesterskapsartikler også, som er like solid gjennomarbeidet? Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. jun. 2023 kl. 21:52 (CEST)

Arbeiderpartiet - Egennavn[rediger kilde]

Hei Orland, Jeg ser at du fjernet flytteforslagene på Verdal arbeiderparti og Namdal arbeiderparti. Jeg er litt usikker på denne beslutningen og er veldig interesert i hvorfor de ble fjernet. I Arbeiderpartiets vedtekter står det skrevet:

§2 Navn Partiets navn er "Arbeiderpartiet". ( ... ) Kommunepartiets navn skal være Arbeiderparti/Arbeidarparti med kommunens navn foran. Fylkespartiets navn skal være Arbeiderparti/Arbeidarparti med fylkets navn foran.

Skal vi ikke på Wikipedia følge partienes egne vedtekter på bruk av navn? Hvorfor gjør vi det da på fylkesnivå når det kommer til for eksempel Trøndelag Arbeiderparti eller Oslo Høyre, men ikke på lokallagsnivå? Håper på oppklaring Mvh. Aarebrot (diskusjon) 8. jun. 2023 kl. 19:24 (CEST)

Hei, @Aarebrot. Hovedregelen på norsk er jo denne fra https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Stor_eller_liten_forbokstav/#namn Institusjonar, organisasjonar o.l. (hovudregel): Det første leddet i namnet skal ha stor forbokstav. Resten har i regelen berre små bokstavar.
Men så følger vi jo organisasjoners og foretaks egne valg om navneform, enten de følger norsk rettskriving eller kaller seg Norsk FolkeParti's Ungdom. Jeg var ikke kjent med de vedtektene du viser til, men med dem for hånden er det ikke tvil om at artikkelen om Verdal Arbeiderparti skal flyttes. Hvis vi skal være spissfindige, så kan vi jo spørre oss selv om denne regelen gjaldt på den samme måten før 1974, da Namdal Ap ble nedlagt. Hva tenker du? Blir det på samme måte som at nålevende norske konger skriver Haakon, men døde konger omtales som Håkon? Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jun. 2023 kl. 19:52 (CEST)
Nå skal det sies at min intensjon ikke var å fremstå pirkete, og det hadde nok gått helt fint for min del om sidene ikke ble flyttet, men jeg må si jeg undret da forslagene ble slettet. Nå viser jo Protokollen fra Arbeiderpartiets landsmøte i 1973 kun lovendringer, men på side 280 kan man se vedtektene for navn på fylkesavdelinger som stemmer overens med dagens endringer, om man bruker litt tid på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek så finner man nok navne-vedtak for lokallag lenge før dette, så er nok ikke noen tvil om at riktig navn for Namdal Arbeiderparti er nemlig det. Aarebrot (diskusjon) 8. jun. 2023 kl. 20:08 (CEST)
Takk for imponerende og overbevisende detaljkunnskap, @Aarebrot. Som du ser, har jeg flytta begge artiklene nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2023 kl. 00:19 (CEST)

Hvorfor fjernet du lenken jeg la til?[rediger kilde]

Hvorfor i all verden fjernet du denne lenken fra artikkelen om barokken (musikk)?

https://www.taliban.no/barokken.html

Det dreier seg om en fotnote til Wikipedias beskjedne Ganttdiagram over barokkmusikken og lenken jeg la til peker på en side som har et _langt mer_ utfyllende Ganttdiagram over nettopp barokkmusikken. Jeg synes du bør ta lenken inn igjen. 103.14.26.70 29. jun. 2023 kl. 09:48 (CEST)

Hei. Rent redigeringsteknisk var lenka lagt inn på feil måte. Men bortsett fra det er det usikkert hvilken musikkfaglig autoritet man kan hente fra en nettside/blogg med navnet taliban.no. Hvis du er nysgjerrig på hvordan Wikipedia tenker om dette, finnes det noen veiledningssider som Wikipedia:Gode kilder og Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker og noen til.
Etter at du la inn dette spørsmålet, har jeg også lest gjennom Wikipedia:Sletting/Taliban Norge og Wikipedia:Sletting/Ingar Holst på ny. Ha en god dag. M O Haugen (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 10:08 (CEST)
Jeg kan bare beklage at lenken var lagt inn på feil måte. Hvordan burde lenken ha vært lagt inn?
Autoritet og autoritet, Fru Blom. Dette dreier seg jeg jo bare om et Ganttdiagram, som består av en serie med navn og årstall. Hva er kontroversielt med det? 103.14.26.70 29. jun. 2023 kl. 10:15 (CEST)
Poenget mitt er at det må finnes et musikkfaglig skjønn bak utvalget av navn. M O Haugen (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 10:24 (CEST)
Jeg skjønner det, hvis vi skulle ha tatt et utvalg, men her snakker vi jo ikke om et utvalg, men en noenlunde komplett oversikt.
Uansett, kunne du fortelle meg hvordan lenken burde ha vært lagt til? 103.14.26.70 29. jun. 2023 kl. 10:26 (CEST)
Saken er avsluttet fra min side. Kravene til å være en musikkfaglig autoritet blir ikke mindre av at man påstår at det er en komplett oversikt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jun. 2023 kl. 10:28 (CEST)
Kan jeg anke din sletting noen steder hen? 103.14.26.70 29. jun. 2023 kl. 10:32 (CEST)

Kandidatsitenotiser[rediger kilde]

Hei hei! Det kan hende jeg ikke har fått med meg det og at det kanskje er litt «før min tid», men er det noen spesiell grunn til at nye kandidatartikler settes på Torget, og ikke på Notiser? EdoAug (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:31 (CEST)

Ja, hei @EdoAug. Se på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2020/juni#Forslag:_Vi_legger_ned_Notiser. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:45 (CEST)
I see! Da skjønner jeg. 👍 EdoAug (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 21:49 (CEST)

Samisk historie som kandidatartikkel[rediger kilde]

God kveld M O Haugen, lurer på om det ikke har blitt litt mye Eurovision Song Contest og VM de siste ukene og at samisk historie kan gi alvoret tilbake? Virker også til at det er et aktuelt tema i disse dager. Håper at du har titt til å vurdere Samisk historie i jernalderen som kandidatartikkel. Om denne bør komme nå før påske, under eller etter er ikke godt å si. Jeg vil nok være tilstede for diskusjoner hver dag uansett. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 23. mar. 2023 kl. 22:36 (CET)

God kveld, @Frankemann. Jeg skal forsøke å se på den i løpet av helga. Du kan purre meg hvis jeg ikke svarer innen rimelig tid.
Min første reaksjon er at artikkelen antagelig er for lang. Du kan antagelig korte ned ved å flytte sitater og teorier over i de biografiske artiklene.
Den andre er at du må hente inn flere og nyere kilder i spørsmålet om «sørgrense», se f.eks. Else Mundal og Jostein Bergstøl i Sørsamer#Fangstkultur_og_sørgrense. Det ser ut som om de fleste av bøkene du viser til er basert på fortellinger om samene og Nord-Norge. Les om Vivallen, les mer av Bergstøl, Sverre Fjellheim og Inger Zachrisson. Siden teksten allerede nevner både en same fra Hadeland og Borgartingloven bør du nok finne et annet og bedre kart enn dette. Yngvar Nielsens politiske bestillingsverk er ikke verdt å referere så utførlig i en artikkel som denne, jeg foreslår at du heller bruker formuleringene fra artikkelen sørsamer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. mar. 2023 kl. 23:09 (CET)
Supplerende råd: fangstmarksgraver er et godt eksempel (blant mange mulige) på hvordan teksten kan strammes inn. I en oversiktsartikkel som denne bør det være tilstrekkelig å nevne fangstmarksgraver med 1-2 oppsummerende setninger, og så kan drøftingene av hvordan fangstmarksgravene skal forstås, foregå den nye, egne artikkelen. Lignende grep kan gjøres med bjørnegraver, Finneskatten, stallotufter osv.
Leif Braseths bok Samer sør for midnattssola, sørsamenes historie, kultur og levemåte er veldig ujevn. Men den er på sitt beste i de kapitlene som oppsummerer arkeologisk forskning. Den er også verdt å se på. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. mar. 2023 kl. 08:00 (CET)
God formiddag, @M O Haugen Takk for gode råd! Jeg har allerede startet med en ommøblering. Jeg skal forsøke å se etter flere temaer enn de du nevner som kan flyttes over i eksisterende/nye artikler. Ser du flere slike opplagte temaer som kan flyttes ut, så nevn det gjerne her. Spesielt temaet om samer sør i Skandinavia er brennaktuelt og derfor viktig å ha på stell. Med vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. mar. 2023 kl. 10:49 (CET)
Hei @M O Haugen, tenker at kapittelet om samer i Sør-Skandinavia kan være kort. Når det allerede finnes en god artikkel, trenger ikke denne oversiktsartiklene å konkurrere med artikkelen Sørsamer. Tror at de avsnittene som står der nå gir passende oversikt, og at interesserte lesere nå kan klikke seg inn på hovedartikkelen. Har også opprettet flere nye artikler og løftet ut detaljerte beskrivelser, slik at oversiktsartikkelen fremstår som strammere. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. mar. 2023 kl. 11:01 (CEST)
Hei og god morgen. Takk for at du lytter til råd. Hvis du hadde spurt meg om lengde, så ville jeg ha svart at 60.000 tegn hadde vært mer passende enn 90.000, men det er kanskje en urealistisk nedkorting.?
Og en litt mer vanskelig innvending: det er noe ved det aller siste avsnittet som får meg til å tenke. «Kristning og statsdannelse» var jo ikke noe som skjedde med de samiske samfunnene i jernalderen. Enig? Og det avsnittet gjør det brått tydelig for meg at denne artikkelen bare delvis handler om samisk historie. Like mye handler den om samenes plass i (nordnorsk og) riksnorsk historie. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mar. 2023 kl. 11:19 (CEST)
Ja, klart jeg lytter til råd. Har også tenkt at 90.000 muligens er litt langt, men ser ikke lengre hvordan teksten skal kunne kuttes ned. Mulig noen setninger og formuleringer kan formuleres kortere, men faren er gjerne at forståelsen av innholdet da blir vanskeligere. I kandidatprosesser er det enkelte som er veldig gode på å se slike muligheter for omformuleringer.
«Kristning og statsdannelse» var ikke noe som skjedde med de samiske samfunnene i jernalderen, men da jeg leste amene i jernalderen og Samane i mellomalderen fikk jeg lyst å gjøre det samme. Begge disse artiklene har et nokså fyldig siste-kapittel som forteller hva som kommer senere. Jeg tenker at det er bra for forståelsen at leseren å få en kort introduksjon til hva som skal skje videre i historien (neste artikkel).
Ja, det handler jo mye om samene og folkene de samhandler med. Det ser ut som om alle bøkene jeg har lest legger stor vekt på hvordan ytre påvirkning og samenes reaksjon på den, og hvordan det former historien (for begge parter). Hilsen Frankemann (diskusjon) 26. mar. 2023 kl. 12:07 (CEST)
God kveld M O Haugen, har du tid til å se videre på Samisk historie i jernalderen nå? Jeg forstod at du var skeptisk til et avsluttende kapittel som forteller hva som skjer videre. I artikkelen Samisk historie i middelalderen har jeg gjort det samme grepet, men ikke i Samisk historie i tidlig moderne tid og Samisk historie i moderne tid. Det kan vel tenkes tre måter å få leseren til se endringer fra en epoke til en annen: Laget et innledende kapittel i hvert artikkel (1), fortelle hva som kommer som en avslutning på hver artikkel (2) eller sørge for at teksten fortløpende gir informasjon om endringer fra tidligere (3). Mulig at jeg i disse artiklene har fortalt nok i det første kapittelet Begrepsavklaring og at punkt 3 gir det som ellers trengs for forståelsen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 17. apr. 2023 kl. 21:52 (CEST)
Hei og god kveld. Jeg er fremdeles ikke helt bekvem med denne artikkelen, men jeg er ikke sikker på om jeg bare er vanskelig fordi dette er et emne jeg har jobbet litt med, eller om jeg egentlig har reelle innvendinger.
Kildetilfanget ditt er jo langt på vei nordnorsk allmennhistorie som skriver samisk historie som en vekselhistorie eller kontrast til norrøn historie. Det kan være noe av forklaringen på at 2 av 4 avsnitt i ingressen handler om noe annet enn samisk historie; f..eks.: «Jordbruksøkonomien blir stadig viktigere i århundrene etter Kristi fødsel.» Forskjellen mellom SNL-artikkelen og denne artikkelen er nok fremdeles at dette artikkelen handler om samenes plass i (nordnorsk og) riksnorsk historie (som jeg skrev for noen uker siden), mens SNL-artikkelen forteller samenes historie mer innenfra, og forteller om hvordan samene opplevde germanske stammer og håløygjarler. Legg merke til hvordan du bruker ordene «utkanten» og «utkantfolk» i artikkelen. I sine egne liv og sin egen historie har samene selvsagt aldri «levd i utkanten»; de har levd midt i sin egen verden.
FM: Ingressen er kanskje det som bør legges minst vekt på i denne omgang og som (heldigvis) er lettes å omskrive. Først vil jeg si at det har plaget meg at det ikke står mer om forholdene i Sverige, Finland og Russland, selv om litteraturlisten er blitt ganske omfattende. Dette problemet ble jeg klar over for over ett år siden, så derfor begynte jeg å lese samisk historie som ikke er utgitt i Norge. Det hjalp en del, men fremdeles er det mye norgesfokus. De bøkene jeg fant hadde også norgesfokus for denne tidsepoken, så det får bli som det er. Det ser i alle fall ut til at vår artikkel forteller mer om samisk historie i resten av Norden, enn hva SNL-artikkelen gjør.
Jeg skal lese nøye over artikkelen i SNL-artikkelen og se om det er mulig å få vår artikkelen til å «fortelle samenes historie mer innenfra».
Jeg ser at det ikke er gjort noe med artikkelen siden 26.3., og synes nok fremdeles at artikkelen er for lang, og at du har lagt inn en del stoff som ikke egentlig belyser emnet. Jeg skjønner f.eks. ikke hva nordgrensen for ikke-samer («Svear bosatte seg ikke lengre nord enn til Arnäs i Ångermanland») har å si for samisk historie.
FM: Mulig vi får ta en diskusjon om aktuelle avsnitt som kan lukes ut. Kristning og statsdannelse kan forkortes eller muligens utelates. I kapittelet Samiske faste bosetninger er eksemplene fra Indre-Salten kanskje for detaljerte eller muligens unødvendige. Jernutvinning på Nordkalotten syntes jeg var uhyre interessant, men kanskje for mange detaljer her. Har du konkrete eksempler på avsnitt som går for mye i dybden, så nevn dem gjerne.
Mulig at avsnittet «Grensene mellom norrøn og samisk befolkning» som du viser til kan fjernes, når det står i klartekst om grensene mellom folkene i dette avsnittet: Grensene mellom norrøn og samisk befolkning. Må sjekke om Adam av Bremen i det hele tatt skriv noe om samer som er vert å ta med her.
Avsnittet om hellegroper handler tilsynelatende heller ikke om samisk historie. Hvis poenget med det avsnittet egentlig er at Schanche tolker gropene som et samisk kulturuttrykk, så må det sies med rene ord. Og kanskje hellegropene også burde hatt sin egen artikkel, på samme måte som fangstmarksgraver.
FM: Uff, ergerlig at selve poenget ikke kom med! Har endret nå. Dette oppfatter jeg å være både interessant og viktig del av samisk historie fra denne tidsepoken. Egen artikkel kan nok lages om temaet og noe av teksten flyttes over ditt.
Det står i artikkelen at «I Sverige har en siden 1970-årene ment at det kunne ha vært en etnisk grense som gikk mellom Övre Norrland og Mellannorrland.», med ei 30 år gammel bok som kilde. Jeg vil tro at det er utdatert kunnskap. Og kanskje det egentlig er naturlig å slå sammen seksjonene om #Grensene mellom norrøn og samisk befolkning og #Samisk tilstedeværelse i sørlige deler av Skandinavia ??
FM: Jeg må se på informasjonen i setningen «I Sverige har en siden 1970-årene ment at det kunne ha vært en etnisk grense som gikk mellom Övre Norrland og Mellannorrland.» Da jeg skrev artikkelen mente jeg det var naturlig å ha Samisk tilstedeværelse i sørlige deler av Skandinavia som et helt eget kapitel. Det er jo utrolig kult at samene hadde «enklaver» i det som var germanernes/norrøne folk sine områder langt sør i Skandinavia. Må tenke over om jeg vil slå disse sammen.
Det er greit at sluttavsnittet skal gi et frampek til den neste artikkelen i serien om samisk historie. Men da bør det handle om samisk historie. Ikke om rikshistorien.
FM: Prøver en omskrivning.
En liten detalj. Du skriver at «I sagalitteraturen er det en gjennomgående positiv omtale av samene.». Det står i kontrast til det som kommer fram i artikkelen om Gunhild Kongemor, hvor det argumenteres for at Snorre type-caster samene som farlige magikere.
FM: I Samenes historie fram til 1750 var det avsatt mye plass på å nyansere og drøfte hva Snorre kan ha ment med historien om Snøfrid Svåsedatter. Jeg tror jeg skrev noe om dette i en tidligere versjon av teksten, men så tok jeg det vekk da Håvard Dahl Bratrein i sin bok går god for at det var en gjennomgående positiv omtale av samene i sagalitteraturen. Det blir veldig mye detaljer og drøfting om dette skal skrives i en slik oversiktsartikkel. Gunhild Kongemor er etter hva jeg kan se også en figur i samme sjanger som Snøfrid Svåsedatter. Jeg synes at SNL-artikkelen har skrevet i overkant mye om Harald Hårfagre og Snøfrid Svåsedatter.
Og et skrivestil-tips. Du åpner avsnitt med setninger som «Historikerne har diskutert om det var en samisk etnisk identitet i jernalderen.», som egentlig ikke gir noen informasjon. Kanskje det er en bedre teknikk å «snu stoffet»: begynne med en setning som oppsummerer gjeldende kunnskap/konsensus, og så fortsette i de følgende setningene med nyanser og henvisning til ulike syn!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. apr. 2023 kl. 23:22 (CEST)
Hei igjen, og takk for lange og interessante kommentarer. Jeg skal se på dette, men gir først noen innspill over. Skal se på mulig omskrivning som du anbefaler i siste kommentar. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. apr. 2023 kl. 22:11 (CEST)
God kveld M O Haugen, etter en knapp uke med arbeid med artikkelen ble jeg stadig mer innforstått med at perspektivet i artikkelen ikke var så samisk som tittelen tilsier. Mener nå at overskriftet, setninger og avsnitt har blitt endret slik at den samiske historie er mer innenfra. Som du kan se er en annen endring at teksten er kortet en del ned, dessuten mener jeg at de konkrete synspunktene dine ovenfor er tatt hensyn til nå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2023 kl. 21:29 (CEST)
Jeg rekker ikke å se mer på det i kveld, @Frankemann. Men purr meg hvis jeg ikke har svart i løpet av en dag eller to.
Generelt synes jeg at du er for forsiktig når du flytter ut avsnitt til nye artikler. Da blir det også vanskelig å forkorte og stramme opp teksten tilstrekkelig grundig. Jeg mener at f.eks. hellegroper burde vært flyttet ut på en slik måte at det bare ligger igjen 1-3 oppsummerende setninger i den artikkelen vi snakker om nå, mens all drøfting flyttes til den nye artikkelen. Og at tilsvarende grep kan gjøres kanskje 10 steder i artikkelen?
Og et spørsmål som i og for seg ikke berører artikkelteksten direkte. Du skriver ovenfor her at samene hadde «enklaver» i det som var germanernes/norrøne folk sine områder langt sør i Skandinavia. Såvidt jeg kan se av det jeg har lest (f.eks. Bergstøl) er det ingen som snakker om samiske enklaver. Bergstøl peker på en samisk kultur i Sør-Østerdalen på 500-tallet uten å legge inn noen premisser om at disse samene må ha levd i en enklave skilt fra andre samer.
Og ja, jeg er enig med deg i at SNL-artikkelen er i overkant begeistret for Snøfrid. Men det er vanlig i samisk historiefortelling. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. apr. 2023 kl. 22:46 (CEST)
OK, M O Haugen, jeg skal sjekke disse tingene. Da er det sikkert greit at du ikke leser mer på artikkelen før jeg har gjort eventuelle endringer, så blir det ikke dobbeltarbeid. Skal si fra når jeg er klar. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. apr. 2023 kl. 15:46 (CEST)
Hei M O Haugen, nå har jeg arbeidet en del med artikkelen og tror at det meste av det du påpeker er ordnet. Min bruk av ordet «enklaver» var nok litte gjennomtenkt, så det var nok et ord/begrep jeg fant på for meg selv. Hilsen Frankemann (diskusjon) 1. mai 2023 kl. 10:41 (CEST)

Hei igjen, Frankemann. Jeg er fremdeles ikke bekvem med artikkelen slik den står. Jeg synes at du siden forrige gang (diff her) bare har skrapet på overflaten av artikkelen. 1) Avsnittet om hellegroper er ikke forkortet, 2) avsnittet om fangstmarksgraver konkluderer fremdeles på en annen måte enn artikkelen fangstmarksgraver og SNL-artikkelen, og 3) fremdeles er spørsmålet om grensen mellom samisk og norrøn bosetning behandlet to steder i artikkelen: en grense i Norrland, og i tillegg noen forekomster av samer i Østerdalen og i borgartingsloven. Og fremdeles 4) bruker du mer plass på å beskrive det norrøne høvdingesamfunnet enn på #Samisk samfunnsorganisasjon.

Jeg har ikke sagt dette like eksplisitt tidligere, men jeg synes 5) at du skal samle sammen alle avsnittene om samiske kulturminnetypene som finnes spredt i teksten. Jeg tror det blir en ryddigere presentasjon og drøfting av disse delene av artikkelen. Hvis du behandler dem under ett, så blir det antagelig lettere å gi en forkortet og mer poengtert presentasjon av hvordan hver type kulturminner tolkes i dag. Detaljene skal altså ut av oversiktsartikkelen.

Så synes jeg også at du 6) skal tenke gjennom om det er slik at samene hadde magiske kunnskaper, eller om de ble antatt å ha magiske kunnskaper. Det er vel en forskjell? Jeg har nå bedt et par same-historikere jeg kjenner om å lese gjennom artikkelen, og så vil jeg høre på deres vurderinger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. mai 2023 kl. 22:34 (CEST)

Hei M O Haugen, takker for detaljert tilbakemelding. Beklager at jeg overså 2) der du tidligere har gjort oppmerksom på at fremstillingen av fangstmarksgraver ikke er konsistent med andre fremstillinger her på WP og på SNL. Jeg trenger tid på disse endringene, og håper på flere diskusjoner om detaljene. En annen formalitet: Skal vi flytte diskusjonen over til artikkelens diskusjonsside, eller er det greit at alt foregår her også i fortsettelsen? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 2. mai 2023 kl. 22:06 (CEST)
God kveld igjen, Frankemann. Jeg har fått tilbakemeldinger fra en av de to ekspertene jeg spurte. Svaret var dessverre kort og brutalt: Teksten er rotete, og går fram og tilbake. og Noen steder er det spekulasjoner. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å føye noe til det, Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mai 2023 kl. 21:09 (CEST)
God kveld M O Haugen, ja dette var brutalt, og i tillegg kortfattet. Etter å ha tørket tårene lurer jeg på om du kan spørre eksperten om noen mer utdypning. Det er spesielt det med at teksten inneholder spekulasjoner jeg lurer på. En begrunnelse hadde vært fint.
Det er referanser til alt som er skrevet. Om vedkommende forklare hvor det forekommer spekulasjoner, kan jeg sjekke bøkene mine på nytt. At jeg selv skulle funnet på spekulasjoner helt på egne hånd anser jeg som usannsynlig, all den tid jeg knapt har noen oppfatninger om hendelser i jernalderen. Om det er arkeologers tolkninger eller historikeres antagelser som er blitt betonet eller nyansert anderledes i min tekstbearbeidelse, så håper jeg å kunne rette det opp. En annen mulighet er at same-historikeren selv har forsket og/eller skrevet tekster med andre vurderinger og tolkninger enn mine kilder har gjort. Da hadde det vært nyttig om jeg fikk tips om hva jeg bør inkludere som nye kilder. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. mai 2023 kl. 19:41 (CEST)
Hei, Frankemann. Et raskt svar i første omgang: ingen av mine kontakter i dette feltet har kapasitet til å være veileder for en omfattende oversiktsartikkel av denne typen, og jeg har ikke mer enn det jeg allerede har gjengitt. Men hvis du vil ha et første tips om hva jeg tror spekulasjoner kan bety, kan du fritekstsøke etter ordet «kan» i artikkelen. Det forekommer ofte i sammenstillinger som «kan ha vært i bruk», «en kan tenke seg», «kan tyde på» og «sølvskattene kan ha vært». Du har sikkert hentet alle synspunktene fra de kildene du har brukt, men det kan kanskje hende at du har gjengitt i overkant mange av kildenes mer udokumenterte hypoteser, der en mer nøktern forfatter ville ha nøyd seg med en strammere framstilling av faktisk kjente.
Det er kanskje også mulig å se dette i sammenheng med en bekymring/innvending og et råd jeg ga deg i februar 2022: «Det å skrive en kort tekst om et stort emne innebærer å ha slik overblikk over stoffet at man kan gjøre et kvalifisert rammeverk av de overordnede strukturene og viktige spørsmålene, og føye til talende eksempler. … Jeg ville aldri våget meg inn på den oppgaven.» Jeg beklager, men jeg har ikke mer enn dette akkurat nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. mai 2023 kl. 14:47 (CEST)
Og mer om dette, @Frankemann. I dag fikk jeg en lengre, og mer drøftende tilbakemelding på artikkelen fra en annen samehistoriker. Jeg har sendt den til deg på epost. (Og du vet jo selvsagt selv at du har fått det på epost; så dette skriver jeg nok mest for at denne tråden skal være en mest mulig dekkende logg.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. mai 2023 kl. 13:54 (CEST)
Jo, takk M O Haugen, har sett raskt over e-posten. Synes det var meget rosverdig at denne eksperten hadde gitt konkrete tilbakemeldinger, samt også noen hyggelige ord. Har du anledning så må du gjerne sende en takk fra Frankemann!
Dette skal jeg arbeide mer med, men det vil nok ta litt tid. Sannsynligvis er det flere deler av tilbakemeldingen vi kan diskutere litt sammen. Tidligere hadde jeg sett for meg å flytte diskusjonene våre til artikkelens diskusjonsside, men det som står i e-posten bør nok ikke legges ut offentlig her. All den tid riktigheten av visse avsnitt stilles spørsmålstegn ved, og denne informasjonen har referanser, så blir det en indirekte kritikk av vedkommende forfatter av en annen anonym kollega. Vi snakkes, hilsen Frankemann (diskusjon) 9. mai 2023 kl. 21:37 (CEST)
Hei M O Haugen, takk for hensiktsmessig innkorting av teksten i kapittelet Siida i Samisk historie i jernalderen. Imidlertid skjønner jeg ikke helt redigeringsforklaringen, som delvis er formulert spørrende (til meg): «Men jeg skjønner ikke forskjellen på nomadiske jegersamfunn og nomadiske tamrein-samfunn.» Kildeteksten til Mikkel Nils Sara sier dette: «De gamle siidaers tilpasning til utnyttelsen av ressursene innebar det som er karakterisert som en halvnomadisk tilværelse til forskjell fra de lange flyttingene mellom innland og kyst som reinnomadene foretok årlig.» Så ut fra denne forklaringen her, var det opprinnelige veidesiidaer en (1) tilpasningsform basert på en annen ressursutnytelse enn de senere siidaer baser reinnomadisme, samt at (2) forflytningene ble mye lengre med reinnomadismen. Teksten som den står nå forklarer vel forskjellen bra nok, eller tenkte du at noe mer utdypning skulle vært med? Hilsen Frankemann (diskusjon) 18. mai 2023 kl. 11:26 (CEST)
Ja, den var litt flau. Jeg fant svaret i teksten ett minutt etter at jeg hadde lagret. Beklager at jeg skapte forvirring. Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. mai 2023 kl. 11:38 (CEST)
Hei M O Haugen, når det gjelder punkt 5) over fra 1. mai så har jeg tenkt en del på dette i de ukene som har gått. Artikkelen er forsøkt ordnet kronologisk og tematisk som overordnet struktur. Slik har jeg inntrykk av at de fleste slike historiske artikler i et leksikon er disponert. Mener du at de samiske kulturminnetypene som fangsmarkgraver, hellegroper, spor etter jernutvinning, stallotufter, etc. skal presenteres i et eget hovedkapittel? Altså som en (rent) arkeologisk presentasjon? Eller at hele artikkelen omdisponeres slik at den presenteres som en arkeologisk/kronologisk artikkel eller oversikt? Noe slikt kunne gjerne vært interessant, men da tenker jeg heller at det kunne vært som en egen liste, f.eks. «Samiske arkeologiske kulturminner». Altså at leseren får en oversikt og så klikker man seg inn på de temaene/artiklene en vil lese om.
Om du mener at hele artikkelen her skal organiseres arkeologisk ser jeg for meg noen (store) utfordringer med å spalte ut kulturminnene fra artikkelen om jeg skulle forsøke. En ting er at bøkene jeg har lest presenterer stoffet kronologisk og i tematisk, og legger vekt på utvikling av kultur, samfunnsorganisering, næringer, økonomi, etc. Dermed vil Wikipedia-artikkelen forhåpentligvis ikke gjøre noe alvorlige feil om den følger samme oppbyggingen/disposisjonen. En annen ting er at en bok som Samenes historie frem til 1750, sannsynligvis er basert på omtrent bare arkeologiske undersøkelser for stoffet om jernalderen. Dog finnes et fåtall historiske tekster og en del lingvistiske bidrag. Forsøker jeg da å organisere teksten med fokus på kulturminnene, så er jeg redd at jeg later som jeg har oversikt over arkeologien, noe jeg ikke har (og få (ingen?) oversiktsbøker kan hjelpe med).
Som du ser har jeg redigert og tatt vekk ganske mye siden sist. Jeg har også gjort noen nye lesninger av kildene og kontrollert om det er forfatternes egne, udokumenterte, vurderinger som har blitt lagt frem. Det jeg prøver på er siste del av ditt punkt 5): Få ut detaljene ut av oversiktsartikkelen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. mai 2023 kl. 21:07 (CEST)
Hei M O Haugen, det var vært et nokså langt opphold på diskusjonssiden her, men tiden er brukt til å gå gjennom artikkelen. Spesielt var det den første samehistorikerens innvendinger jeg har brukt mye tid på. Derfor har jeg forsøkt å stramme inn teksten, slette eller flytte over i underartikler. Det er også gjort en del arbeid med å lete frem kildene på nytt og ettergå teksten for å forsøke å luke ut mer udokumenterte hypoteser. Samehistoriker nummer to ga meg en hel del konkret å gå etter, så jeg har (delvis) fulgt rådene i e-posten. Jeg har svar deg per e-post den 13. mai om det hen påpekte.
Om vi nå går tilbake til de seks punktene, så svarer jeg slik: 1) Har kuttet ned på på teksten om Hellegroper, men beskrivelse av hvordan de fremstår og hvordan de har vært brukt krever noe setninger. Størst vekt legges det på å fortelle om økonomisk og politisk betydning av hellegropene. Punkt 5) skrev jeg mine tanker om den 25. mai. Mener at jeg nå har ryddet opp i de andre punktene.
Den viktigste generelle innvendingen din oppfattet jeg var å få frem det samiske perspektivet, samt å bruke størsteparten av tekstmengden til samenes samfunn. Det har jeg arbeidet mye med, så nå håper jeg artikkelen fremstår med samene som hovedfokus og de norrøne folkene som deres motpart. Ser at tilsvarende artikkel på snl.no har et langt kapittel som heter «Samer i norrøne ættetavler». Det er mye spennende ting som står der, men drar jeg inn mer av dette stoffet så blir det jo gjerne å flytte fokuset mot de norrøne folkene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. jun. 2023 kl. 22:25 (CEST)
Du har virkelig jobbet flere grundige runder med dette, @Frankemann. Jeg tenker nok egentlig fremdeles at det er ryddig å presentere de arkeologiske gjenstandskategoriene samlet i et kapittel, på samme måte som du også introduserer den andre kildetypen - tekstene - samlet i et oversiktskapittel. Men jeg skal ikke insistere på dette. Skal vi nominere artikkelen til AA/UA nå? Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2023 kl. 23:17 (CEST)
Jo, det har tatt sin tid, men grundig gjennomgang har nok forbedret artikkelen flere hakk.
Nei, la meg prøve å lage et kapittel med tittel «Arkeologiske gjenstander» før vi foretar nominering. Kapittelet bør vel være organisert med ett underkapittel for hver kategori og en nokså kort tekst? Så flytter jeg alle de fysiske beskrivelsene av de arkeologiske sporene over til dette nye kapittelet. Totalt vil artikkelen nok bli litt lengre, men det gir i alle fall en stringent inndeling med det konkrete i ett kapittel og all tolkningene i andre deler av teksten. Tenker at arbeidet kan bli gjort i løpet av helgen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2023 kl. 19:33 (CEST)
Hei M O Haugen, nå har jeg satt inn et kapittel som presentere de arkeologiske gjenstandskategoriene samlet. Tror det ble høvelig greit å gjøre det slik. En annen ting å tenke på er lenker. Pr. nå kan nok artikkelen sies å ha meget sparsomt med lenker, f.eks. er det knapt noen lenker til geografiske artikler. Vi bør kanskje unngå for mange lenker, men er det noen andre kategorier/temaer som du mener burde hatt lenker? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. jun. 2023 kl. 10:16 (CEST)
Hei M O Haugen, jeg er klar for nominering, men kanskje best at jeg ordner med lenker først? Hva tenker du, svært få lenker (som nå) eller i det minste lenker for geografiske steder første gang de opptrer i hvert hovedkapittel, samt lenker for andre relevante (helst) samiske begreper? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 13. jun. 2023 kl. 22:27 (CEST)
Hei, @Frankemann. Nå som det er rett før nominasjon, så foreslår jeg like gjerne at vi overlater den slags spørsmål til prosessen. Hvis det etterlyses mer lenking, så kan du følge opp da. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2023 kl. 23:44 (CEST)
Ja, enig M O Haugen, den slags kan vente til prosessen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 14. jun. 2023 kl. 16:42 (CEST)
Hei M O Haugen, det har vel gått såpass lang tid over fristen nå med kandidatprosessen, at det bare er å skjære gjennom og avslutte. Ulf Larsen redigerte litt i går kveld, men nå tror jeg alle er ferdige. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. jul. 2023 kl. 20:37 (CEST)

Personer fra Melhus[rediger kilde]

Ser du la til noen personer i Melhus-artikkelen etter at du gjenopprettet personlisteartikkelen om kjente personer fra Melhus. Men du inkluderte bare Unni Lehn som fotballspiller, men hva med Ingrid Syrstad Engen som jo er en mer internasjonalt klubbmerittert spiller ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 10. jul. 2023 kl. 23:17 (CEST)

Hei, Migrant. Det var ikke akkurat slik det foregikk, men la gå.
De idrettsutøver-navnene som jeg la inn i kommuneartikkelen 9. juni var ikke ment å være en uttømmende og komplett liste, så hvis du vet om andre navn innenfor kriteriet vunnet norske mesterskap eller tatt medalje i internasjonale mesterskap, så må du gjerne føye dem til. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 12:38 (CEST)

Ny kandidatartikkel om kvernsteinsbrudd[rediger kilde]

Hei, lurer på om ikke Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså kan være en helt grei AA-kandidat? Meget enklere artikkel og tema enn det maratonløpet det var med samenes gjøren og laden i jernalderen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. jul. 2023 kl. 19:20 (CEST)

Hei og god morgen, Frankemann. Ja, den er mer overkommelig å jobbe med.
Her er noen raske og enkle innspill: WD må på plass, kulturminne-id må på plass og bør brukes til noe. Det kan være lurt å bruke en generell bok om kornets kulturhistorie til bakgrunnsavsnittet, slik at du ikke gjør deg så avhengig av de to hovedkildene i alle spørsmål. Kanskje kan det passe å avslutte artikkelen med et avsnitt om Kvernsteinsbruddene i dag? Du kan se på hvordan jeg bruker et slikt avsnitt systematisk i artiklene om Bergkunstreisen. Hvis du legger inn et slikt avsnitt vil du også få anledning til å bruke de to eksterne lenkene aktivt som kilder.
På pirkenivå er det en del omtrentlige dateringer av typer «tidlige tider» og «gammel tid». Tenk også gjennom om formuleringen «Det finnes omtalt produksjon av kverner … i arkeologiske kilder … » gir mening. Det er vel ikke slik at arkeologiske kilder omtaler noe? Kanskje Bjørn Myhre kan siteres direkte, i stedet for å gå via Holberg og Dørum? Mer pirk: i setningen «i middelalderen var korn den viktigste byttevaren for tørrfisk» hadde det vært lurt å legge inn subjekter: hvem byttet hva med hvem?
Og en liten undring, siden artikkelen allerede nevner «vinter» under driftsforhold. I Kvernsteinsbruddene i Selbu, som riktignok er mye yngre, var høsten og vinteren den aktive driftssesongen, fordi det var da det fantes ledig arbeidskraft. Men det er sikkert andre lavsesongperioder i et kystbygd i Salten enn i ei innlandsbygd i Trøndelag? Uansett kan vi vel anta at vinteren og snøen har vært viktig for transporten av kvernsteinene til havn? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2023 kl. 09:13 (CEST)
Morn M O Haugen, takk for mange gode innspill. Tar nok litt tid før jeg får ordet disse tingen, men først av alt så vet jeg ikke hva WD og kulturminne-id egentlig er for noe. Jeg har nok ikke skrevet artikkel om registrerte kulturminner tidligere, så her er det tydeligvis noen begreper jeg ikke kjenner. Kvernsteinsbruddene i Saltdal er registrert i Liste over kulturminner i Saltdal, er det du snakker om en eller annen kobling mot Id-numrene der? Hilsen Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2023 kl. 10:03 (CEST)
WD er kort for Wikidata, @Frankemann.
De id-numrene du finner i Liste over kulturminner i Saltdal er de numrene jeg tenker på, ja. Det blir bittelitt kinkigere av at vi har én Wikipediaartikkel om noe som har mange separat id i kulturminnesøk, men vi har håndtert det tidligere. Jeg foreslår at det blir løst på samme måte som i artikkelen Helleristningene på Grøtte: vi velger et id-nr som hovednummeret/hovedforekomsten som vi kobler artikkelen direkte til, og så lager vi ei liste over alle/de andre enhetene. På Grøtte ser du at kulturminne-id forekommer både i ref., som ekstern lenke og i autoritetsdata. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2023 kl. 17:35 (CEST)
Hei M O Haugen, mener at jeg nå har ryddet opp i mye av det du påpekte. Imidlertid er det nok ikke lett å få sitert Bjørn Myhre direkte. Han har nemlig skrevet det som Holberg og Dørum siterer i artikkelen "The Early Viking Age in Norway" i tidsskriftet Acta Archaeologica. For å få tak i artikkelen må jeg betale €29.95. Det er litt mye, så da tenker vi får satse på at Holberg og Dørum er en grei nok omvei.
Når det gjelder lavsesongperioden argumenterer Helberg slik: «Det er også lite sannsynlig at produksjonen blei holdt oppe om vinteren, både fordi snøen kunne ligge i tykke lag over bergene, og fordi dette også var tida for det beste fisket.» Synes det virker plausibelt. Transporten sies det ikke så mye om, men jeg vil nå tro at det kunne gå greit å få steinene ned også uten snødekket (forutsatt skaresnø) mark. Først og fremst fordi steinene for håndkverner bare var ca. 50–60 cm i diameter, dermed var de neppe så tunge. Med noen staurer kunne de nok sikkert dras langs med bakken. Tipper høst med barfrost ville vært ypperlig for transport. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. jul. 2023 kl. 18:51 (CEST)
Hei @Frankemann. Jeg er på vei ut nå snart, men tar det senere i kveld. Det er helt greit å utelate direkte referanse når den kommer med en pris. Kan du i mellomtiden reflektere over om en av de 25 (?) lokalitetene har et preg av å være den største, best kjente eller best tilrettelagte, slik at vi kan koble kulturminne-id til artikkelen!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 14:15 (CEST)
Hei, da tror jeg at vi velger oss stedet der bildet i toppen av artikkelen er tatt, altså Vassliheia (ID 112629). Andre har også valgt dette som representativt sted for bruddene. Hilsen Frankemann (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 16:06 (CEST)
Wikidata: Det ser ut til at det er ett eller annet med Saksenvikelva-elementet. Det er repetert to ganger som del av denne artikkelen, og dermed får (usynlig annet enn i opplistingen under kartet) dobbelt markør. Men jeg klarer ikke få fjernet den ene akkurat nå. Det kartet som er brukt i artikkelen som bilde viser fem brudd. Alle disse burde vært med som del-av, og dermed også med på osm-kartet. Jeg skal se om jeg kan lage et søk som skal finne alle elementene for disse bruddene i den kommunen når jeg kommer hjem. Haros (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 16:05 (CEST)
@Frankemann, Orland: En liste med 25 stenbrudd i Saltdal kommune og som har kulturminne-id får dere her. Haros (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 18:56 (CEST)
@Frankemann, Orland: Ps. Her er et kart over stedene. Det tenkte jeg ikke ta med isted. Haros (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 19:59 (CEST)
Stor takk, @Haros. Vi må se hvordan vi får integrert det i artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2023 kl. 22:49 (CEST)
Kart over stedene kommer automatisk med hvis de 25 blir lagt inn under består av slik et par allerede er. --Haros (diskusjon) 12. jul. 2023 kl. 09:00 (CEST)

Ny kandidatartikkel - Joachim de Knagenhielm[rediger kilde]

God kveld M O Haugen, jeg tenker at Joachim de Knagenhielm kan være en helt passende AA-kandidatartikkel. Den er fyldig nok vil jeg tro og omhandler ett tema som jeg vet wikipedianere setter pris på. Mulig den burde endret navn til Joachim de Knagenhjelm, da skrivemåten i de (nyere) kildene jeg har benyttet er endret til den moderne skrivemåten. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 19. jul. 2023 kl. 21:06 (CEST)

Hei, @Frankemann. Joda, dette er en typisk gjennomarbeidet AA.
Noen innspill til artikkelen: jeg tror at du trygt kan rendyrke navneformen Knagenhjelm. Datidens mennesker hadde ikke den samme holdningen til konsekvent skriving av navn, og det er uansett et mønster i moderne historieskriving at navnene tilpasses ny rettskriving. Tenk bare på Offue Bielcke.
Ingressen er litt lang, særlig om linesaken. Jeg tenker at det lange sitatet like gjerne kan legges i kollapset tekst som i tekstboks. Og jeg lurer på avsnittet om linesaken kunne vært kortere. Det gjelder samme tenkemåte som jeg har tatt opp i Diskusjon:Reinhard Heydrich: vi skal ikke beskrive hele saken på nytt i hver ny artikkel. Når den andre artikkelen er god, med god oppsummerende ingress, kan vi nøye oss med å nevne saken kort, og legge vekt på Knagenhjelms rolle i saken. Ok? Hvis du er uenig i disse rådene, så går det nok greit om du velger din egen løsning også. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jul. 2023 kl. 11:35 (CEST)
Hei M O Haugen og takk for råd! Jeg kan være enig i det meste og forsøker å endre som du foreslår. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. jul. 2023 kl. 18:11 (CEST)
Hei, nå mener jeg at alle tingene er endret etter ditt forslag. Tror det ble bedre slik, veldig enig i at linesaken kunne kortes inn. Når det gjelder kollapset tekst så lurte jeg på om boksen behøver å gå som en linjal over hele siden? Fant ikke noen måte for å gjøre den kort. Hilsen Frankemann (diskusjon) 21. jul. 2023 kl. 18:50 (CEST)
Jeg skal nominere artikkelen senere i kveld, eller i morgen tidlig, @Frankemann. Men en siste tanke; i lys av diskusjonen i Wikipedia:Kandidatsider/Emil Julius Gumbel: hvor viktig og nødvendig er det å opplyse om fødselsår for alle som nevnes? Forstår vi Knagenhjelm bedre når vi vet at Aage Engesæter var 37 år gammel når han skrev S&Fs historie? Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. jul. 2023 kl. 20:50 (CEST)
Ditt eksempel tok tak i den personen i hele artikkelen det er minst interessant å vite fødselsdato for. Jeg vil nå mene vi forstår hans samtid litt bedre når vi kjenner årstallene for fødsel og død for hans far og mor, bestefar og egentlig de fleste aktørene i hans samtid. Så begynner man ett sted med disse parentesene blir det ofte greiest å være konsekvent gjennom hele teksten. Men jeg åpen for at noen, spesielt nåtidens forfattere kan miste disse parentesene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2023 kl. 21:10 (CEST)

Frants Kaas som AA-kandidat[rediger kilde]

Morn M. O. Haugen, i går tok jeg fatt på salige Frants Kaas. Artikkelen ble forlatt i desember 2018, men nå har jeg endelig sett (nokså) nøye over teksten. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 12:19 (CEST)

Hei, @Frankemann. Den ser ryddig og grei ut. Jeg nominerer den i løpet av kvelden/morgendagen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. aug. 2023 kl. 14:33 (CEST)

Kan Sulitjelma (fjell) gå som AA-kandidat?[rediger kilde]

Hei M. O. Hauge, jeg har fikset og ordnet en den på artikkelen Sulitjelma (fjell) i det siste. Det er ikke så mye stoff å finne om dette fjellmasivet som annen geografi jeg har hold på med de siste årene. Det skyldes nok at disse fjellene og isbreene mellom dem, har fått være i fred for vannkraftutbygging og infrastrukturbygging. Dermed ingen som har kartlagt naturverdier før de eventuelt raseres. Ser du noe mer som burde vært med? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. aug. 2023 kl. 20:52 (CEST)

Hei, @Frankemann. Det er et pent arbeid i og for seg. Noen små rester av svensk kan jo raskt ryddes bort.
Jeg tror du skal ta en runde til med teksten før nominasjon. I dag er de mest utviklede avsnittene av tekst knyttet til kulturhistorien: turisthytta, Wahlenbergs reise og høydemålinger, og til navn på toppene. Avsnitt med fysisk naturbeskrivelse og detaljer om geologi, flora og fauna er svært korte og summariske. Og det bør vel være litt tyngde over naturbeskrivelsen når vi skriver om et naturområde? Jeg husker i farten diskusjonen vi hadde på Diskusjon:Sagelva (Sørfold).
Og en liten sak til, som er en kjepphest i og med mitt engasjement i samisk historie: det er muligens påfallende å skrive «samene var her først» uten å beskrive samisk aktivitet i området noe videre? Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2023 kl. 16:05 (CEST)
Vardetoppen sett fra vest
Hei M O Haugen og takk for råd! Teksten kan jeg gå over og sjekke for små rester av svensk, men flora og fauna, samt fysisk naturbeskrivelse og detaljer om geologi blir nok verre. Har prøvd en del googling og nb.no, men lite har jeg funnet. Jeg burde nok ha skrevet tidlig i artikkelen at fjellmasivets lavestliggende høydekote ligger på rundt 1000 moh. Jeg har vært i området ganske mange ganger på sommeren (august), så inntrykket mitt er at barmark bare blir snøfri noen uker per år. Se selv med å gå på norgeskar.no og veksle mellom vanlig kart og sattelittbilder. På dette bildet til høyre kan en i alle fall se litt grønt gress, men dette er lavlanget ved fjellets fot. Altså utenfor og nedenfor det som definers som Sulitjelmafjellene. Mye barfjell blir nå eksponert, helt opp til de høyeste toppene, noe som skyldes at breer og snøfonner stadig krymper. Så etter hvert vil det i det minste bli mer organisk materiale i form av lav.
Samiske kulturspor er det nok heller ikke mye av, i alle fall har ikke jeg lyktes med å finne noe tekst om den saken. Tror heller ikke at hverken reindriftsamer, eller fortidens jegerfolk, kunne ha avsatt mange spor i denne høytliggende snø- og is-verdenen.
Ved søk etter bøker eller annen litteratur kan det se ut som om mange utvider Sulitjelma-begrepet betraktelig mer enn hva jeg mener er den (delvis) offisielle definisjonen. Og det er ikke så rart, alle har hørt om Sulitjelma, men de lokale navnene, mange på samisk, er venskeligere å forholde seg til. Mange vil nok tendere mot å kalle hele området fra Junkerdalen til Rago nasjonalpark for Sulitjelmafjellene. Da vil en i så fall inkludere områder rike på levende natur og kulturminner. Riktig geografisk blir det dog ikke. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. aug. 2023 kl. 20:14 (CEST)
Aha, @Frankemann. Hvis artikkelen bare handler om fjellmasivet over 1000 moh, så blir det selvsagt annerledes. Men er det en avgrensing som er i samsvar med kildenes avgrensing av området og emnet? Vanligvis skriver vi vel om fjellområder helt ned til bebyggelse/innmark? (Jeg spør grunnleggende og dumt heller enn å finlese artikkelen og kildene, som du forstår). Hadde det kanskje vært like viktig å utvikle artikkelen om hele området Sulitjelmafjellene? Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. aug. 2023 kl. 23:12 (CEST)
Hei M O Haugen, usikker på hvordan fjellområder i andre artikler er beskrevet/definert. Alt som har med geografi ved kysten å gjøre, skulle man tro var lett å beskriver ut fra kartverkets publikasjon Farvannsbeskrivelsen – Den norske los. Men som du kan se på diskusjonssiden her: Diskusjon:Folda (Nordland), så trekker Geanixx kartverkets definisjon i tvil. For geografi tror jeg ikke det finnes noen slik hendig, statlig database med definisjoner. Om du ser på norgeskart.no, så står det «Sulitjelma» over selve tettstedet, som jo heter nettopp det. Derimot på svenske kart er ordet «Sulitelma» lantmateriet.se plassert over fjellområdet. Forklaringen til navnet er: «Natur- och terrängnamn», som jo passer godt.
De to mest nøyaktige definisjonene jeg finner på norsk er snl.no sin definisjon for Sulitjelmafjellene og i Norges land og folk av Amund Helland. Definisjonene er forskjellige, men med godvilje så er det i alle fall ikke tvil om at definisjonen gjelder samme fjellmasiv. Så kan en jo da filosofere over om et fjellmasiv virkelig kan defineres så eksakt som Helland forsøker. Jeg mener kanskje ikke, og tenker derfor det er greit å sitere flere kilder for å markere usikkerhet i definisjonene i våre artikler.
Å dra det så lang som at Sulitfjelmafjellene kan være alt som ligger mellom Junkerdalen, Blåmannsisen og/eller Rago nasjonalpark synes jeg blir å dra det alt for langt, selv om sikkert både turistforeningen, folk flest og andre synes det er (nokså) greit. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 14. aug. 2023 kl. 13:07 (CEST)
Jeg skjønner gradvis hva du mener, mens jeg prøver å forutse de mest åpenbare spørsmålene som kan dukke opp i en kandidatprosess. Kanskje det kan være lurt å begynne avsnittet om Historie og kulturminner med å understreke at det ikke er noen spor etter permanent menneskelig tilhold i selve fjellområdet, men at det i det tilstøtende dalene og bygdene ...!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. aug. 2023 kl. 23:01 (CEST)
Hei M O Haugen, beklager sent svar, men det ble pent vært og da stakk jeg til fjells. Ja, god ide med å starte avsnittet om Historie og kulturminner med å understreke at det ikke er noen spor etter permanent menneskelig tilhold i selve fjellområdet. Jeg har søkt etter kilder til en slik påstand. For det første har vi NVE-s Breatlas der en kan se alle norske breer og deres karakteristika, samt om det er gjort arkeologiske funn. Det har mang altså ikke funnet på Sulitjelmaisen. Sulitjelmaisen utgjør anslagsvis 1/3 av hele området, så om det ikke er noe her på isen så skal det vel godt gjøres at det er noe som helst som kunne ha overlevd tidens tann på bart fjell. I tillegg finner jeg denne oppsummerende rapporten Oterelva kraftverk Høringsuttalelser der Nordlandsmuseet kommer med en uttalelse om Samiske kulturminner. Oppsummeringen stemmer mye med det vi har snakket om over. Altså at spor etter aktivietet langt tilbake i tiden ikke finnes i selve Sulitjelmamasivet, men i lavereliggende områder rundt. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. aug. 2023 kl. 15:26 (CEST)
Har du sett på formuleringene jeg satte inn vedrørede menneskelig tilstedeværelse? Om vi sier at det ikke er avdekket så mye som spor etter mennesker i tidligere tider, så tenker jeg det fremgår tydelig at dette er et øde fjellmasiv i et fjellområde utenfor allfarvei. Hilsen Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2023 kl. 08:59 (CEST)
Hei, @Frankemann. Jeg kan godt nominere begge artiklene i dag, hvis du vil. Det er naturlig å se dem sammen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. aug. 2023 kl. 12:59 (CEST)
Ja, enig, greit å se dem sammen. Så nominer dem gjerne nå – jeg får nok tid til å håndtere innspill i uken som kommer. Hilsen Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2023 kl. 21:47 (CEST)

Blåmannsisen som AA-kandidat[rediger kilde]

Morn M O Haugen, jeg har arbeidet en del med Blåmannsisen og tipper den nå den er en grei AA-kandidat. Hilsen Frankemann (diskusjon) 19. aug. 2023 kl. 08:55 (CEST)

Gudmund Sundby som AA-kandidat?[rediger kilde]

Hei M O Haugen, denne artikkelen om Gudmund Sundby er nokså kort, noe som delvis skyldes lite stoff om livet hans som gammel mann. Kildene gir imildertid ikke mye om hans privatliv og hva han drev med etter at han sluttet som professor. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 2. sep. 2023 kl. 15:29 (CEST)

Hei, @Frankemann. Den er fin, og passe lang, som vi gjerne sier. Nekrologene sier at han fortsatte å jobbe som konsulent i pensjonistårene. Vi skulle gjerne visst mer om det, men når kildene er tause så kommer vi ikke langt. Jeg nominerer nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 13:39 (CEST)
Hei igjen. Greide du altså å finne en nekrolog som sier at han arbeidet som konsulent i pensjonistårene? Det er vel greit å sette inn i artikkelen, så er er det i alle fall fylt inn noe om årene fra 1952 til han døde i 1973. Hvor fant du den nekrologen?
Forresten ser det ut til at noen på en diskusjonsside har funnet ut at han var ugift og helle ikke hadde barn. Det virker dog for løst til å kunne brukes som kilde i en artikkel på WP. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 16:11 (CEST)
Nekrologen sto i Aftenposten, og jeg fant det via bokhylla.no. Det er en god tommelfinger-regel å anta at alle norske som vi jobber med på wp har fått skrevet en nekrolog etter seg. Det stemte denne gangen også. NBL sier at Sundby var gift. Ei slektsbok [1] forteller om fire barn. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 16:26 (CEST)
Takk for tips! Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lese nekrologen på bokhylla.no, men har abonement på Aftenposten så da fikk jeg ut informasjonen derfra. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2023 kl. 17:30 (CEST)

Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) som AA-kandidat?[rediger kilde]

Hei M O Haugen, det er vel ingen mengdebegrensning på hvor mange artikler per tidsenhet en og samme wikipedianer kan promotere, så her komme enda én. Nemlig en biografi om en av våre viktigste botanikere/mykologer: Søren Christian Sommerfelt (1794–1838). Har forsøkt å samle sammen det som er å finne om ham, det er ikke mye og artiklen ble kompakt. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 19:52 (CEST)

Hei @Frankemann, nei det er bare å produsere! Du har mer å by på, og godt er det.
Jeg regnet med at du kom til å komme tilbake til denne en gang. Og jeg var innom artikkelen en raptus i juli. Det var sikkert ikke tilfeldig at det var kort tid etter at vi hadde besøkt Junkerdalen. Jeg synes nok fremdeles at denne artikkelen har slagside. Den bruker flere linjer på en nokså triviell akademisk konflikt enn på å beskrive Sommerfelts to hovedverk som faglig forfatter. Det er heller ikke brukt et spesielt bredt kildetilfang til artikkelen. Sommerfelt er bl.a. nevnt i
Jeg nevner ikke dette som en uttømmende liste eller som et forslag til disposisjon for det manglende stoffet, men heller som en rask påpekning av at Sommerfelt og hans bøker er mer interessante enn artikkelen hittil viser. M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 20:40 (CEST)
Takk for raskt svar og spesiel takk for tips om kilder! Jeg er opptatt av et annet prosjekt, så da vil jeg ikke kaste meg over denne nå med en gang. Jeg tar vare på dine kommentarer og legger dem inn på diskusjonssiden. Kanskje dette blir en aktiviet senere på høsten.
Hva med denne artikkelen, Thomas Savery, som AA-kandidat? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2023 kl. 21:16 (CEST)
God kveld igjen, @Frankemann. Artikkelen om Savery er en god start, men jeg savner noen momenter: de 2-3 sedvanlige setningene om foreldre og oppvekst, og de like sedvanlige setningene om ettermæle. (Gravferden er vel strengt tatt ikke en del av ættermælet?) Viktigere er det imildertid at teksten er disponert slik at stoffet om dampmaskinen hans er fordelt på flere avsnitt, med sprang i kronologien. Jeg foreslår tre hovedseksjoner i teksten:
  1. Saverys bakgrunn, familie og yrkeskarriere
  2. Saverys arbeid med dampmaskina
  3. Andres arbeid med dampmaskina etter Savery; og Saverys øvrige ettermæle.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. sep. 2023 kl. 20:10 (CEST)
Takker for innspil! Får se om det blir tid i helgen til å finne ut av dette. Har som i går lagt dine råd inn på diskusjonssiden til artikkelen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 12. sep. 2023 kl. 20:25 (CEST)

Hobo i Mal:Nye[rediger kilde]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Hobo har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 30. sep. 2023 kl. 20:22 (CEST)

Mange takk, Erik. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 17:08 (CEST)

Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle[rediger kilde]

Takk for at du slo gjennom og fikk fjernet hele tråden. Mvh. 2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 15:10 (CEST)

Solsemhula[rediger kilde]

Men hvorfor tilbakestilte du her? Det var to lenker rett etter hverandre til henholdsvis øy og kommune, og da må det vel være bedre at det kommer frem i lenketeksten? Mvh. 2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 15:12 (CEST)

Kanskje kommer to prinsipper tildels i konflikt her (jf. «Unngå å lage lenker lengre enn nødvendig» og «Påskeegg» på Wikipedia:Alternativ lenketekst), men jeg mener det siste bør trumfe her. Selv var jeg i ferd med å slette den ene lenken som overlenking før jeg innså at de gikk til ulike artikler og derfor i stedet tydeliggjorde den andre lenken. --2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 15:18 (CEST)
Gjorde det i stedet motsatt, slik at det er artikkelen med beskrivende artikkelnavn som får beskrivende lenke. --2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 15:30 (CEST)

Siden du velger å ignorere en vennlig forespørsel, får jeg minne om at tilbakestillingsknappen skal brukes til å fjerne vandalisme, ikke til å fjerne velmente redigeringer (sågar med redigeringsforklaring) man eventuelt skulle være uenig i. Dette vet du selvfølgelig, og den type arroganse du utviser ved først å tilbakestille og så ignorere i stedet for å begrunne tilbakestillingen høver seg ikke for en administrator. --2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 16:33 (CEST)

Jeg er ikke den du vil snakke med, men altså: Hvordan vet du at vedkommende ikke forlot tastaturet kort etter den påklagede handlingen, og følgelig ikke kunne få med seg at du ville snakke med vedkommende ? (Jeg leser tidsstemplene her, og fra din første til siste melding går det halvannen time...) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 16:39 (CEST)
Hei. Jeg ser at du har hatt flere innlegg på min diskusjonsside mens jeg delvis har vært offline, og delvis jobber med andre artikler. Det var ikke min hensikt å ignorere, men jeg har lagt merke til at du løste dilemmaet ditt selv, og deretter trodde jeg nok oppriktig at saken var avsluttet. Ha en god kveld, du også. M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 16:40 (CEST)
Hei, den er grei. Jeg tenkte også først at du kunne være borte fra maskinen, men ettersom jeg så at du hadde hatt endel aktivitet i mellomtiden, konkluderte jeg med at det var bevisst ignorering. Men beklager da hvis jeg var for rask på avtrekkeren. Synes du forresten den alternative løsningen fungerer bedre? God kveld også herfra! --2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 16:52 (CEST)
Jeg syntes jo i utgangspunktet at øya Leka i Leka kommune var en grei løsning, men har ingen store innvendinger mot den siste løsningen du valgte. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 17:07 (CEST)
Finfint, da er saken løst. Mvh. --2A02:586:C43A:CFB:2800:191C:3965:CFA9 1. okt. 2023 kl. 17:12 (CEST)

Genitivsformen til Jesus[rediger kilde]

Etter denne redigeringen, hvor har du det fra at «Jesus'» er en gyldig form for den historiske figuren? Jeg finner ikke navnet i noen av ordbøkene for å sjekke formen der, men Språkrådet har denne siden som sier at «Jesu» er obligatorisk genitivsform i omtale av den historiske figuren. Telaneo (Diskusjonsside) 1. okt. 2023 kl. 17:46 (CEST)

Hei og god ettermiddag, @Telaneo. Det er fryktelig lenge siden jeg var med på diskusjoner om dette, og jeg tar meg ikke tid til å lete etter det nå. Hvis du mener at jeg (og den Wikipedia-konsensusen som jeg mener at jeg handler på vegne av) er i strid med helt eksplisitte veiledninger fra Språkrådet, så må du gjerne rette tilbake. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2023 kl. 18:05 (CEST)
Språkrådets side er fra 2017, så hvis diskusjonen angående dette er gammel nok til at den er vanskelig å dra frem i minnet eller søkefeltet, så kan det hende Språkrådet ikke hadde noe konkret å si da det først ble tatt opp. Jeg skal se om jeg får rettet på det i løpet av dagen. Telaneo (Diskusjonsside) 1. okt. 2023 kl. 18:20 (CEST)

Dovregubben i Mal:Nye[rediger kilde]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Dovregubben har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2023 kl. 17:39 (CEST)

Promotering av ny kandidat - Ingvar Kristensen[rediger kilde]

Hei, hva tror du om Ingvar Kristensen som AA-kandidat? Jeg tror den er innenfor selv om det ikke er en mann som minnes i dag (ikke noen kapittel som heter Ettermæle). Han var i alle fall fremsynt. Ettermæle må jo i så fall være at fremtiden ble som han forutsatte og arbeidet for, det tok bare svært lang tid. Men å skrive noe om det blir vanskelig uten kilder som sier det eksplisitt. Vel, du må nok lese artikkelen før du ser hva jeg mener. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2023 kl. 19:25 (CEST)

Hei og god kveld, Frankemann. Ja, det er en spennende person, som sto midt oppe i noen viktige samfunnsendringer. Og det er samtidig påfallende hvor få avisartikler jeg finner om ham ved hans avgang og død.
Men nei, dette er ikke en AA. Det er mitt inntrykk, etter et kvarters leting gjennom www.bokhylla.no, at kildetilfanget ikke er utnyttet. Men viktigere er det at biografien må samskrives med artiklene Norges vassdrags- og energidirektorats historie og Norges vassdrags- og energidirektorat, som begge (ved første øyekast) framstår som litt for lange. Det gir ikke så mye mening for leksikonet å skrive om Kristensens innsats hvis det ikke henger sammen med etatene han jobbet i. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. okt. 2023 kl. 21:02 (CEST)
God kveld M O Haugen, ja, nei, du kan nok ha rett i at hele dette komplekset av artikler bør ordnes opp i. Men du vet livet og det man interesserer seg for kommer i epoker. Den epoken jeg er inne i nå, har jeg moderat glede av disse temaene. Kanskje senere, om fem til ti år, så kommer interessen for disse temaene tilbake. Det var synd at jeg ikke fikset disse artiklene ordentlig da jeg drev på med dem. Får lete frem noen enda mer lavthengende frukter som kan egne seg for AA-artikler. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. okt. 2023 kl. 22:19 (CEST)

Åremålsvalg november 2023[rediger kilde]

Hei! 15. november er det åremålsvalg på administratorer igjen, og du er en av dem som er på valg. Du bør bekrefte om du stiller til gjenvalg, og eventuelt skrive en kort presentasjon på valgsiden. Dersom du ikke ønsker gjenvalg, kan du gi beskjed under denne meldingen eller på valgsiden. Du kan også gi beskjed på e-post. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. nov. 2023 kl. 11:10 (CET)

Promtoering av ny kandidat – Kaura fyr[rediger kilde]

God kveld M O Haugen, jeg tror at Kaura fyr nå er blitt til en helt grei AA-kandidat. Artikkelen er gangske kort, men det har kanskje ikke skjedd så mye der ute i havgapet siden 1931. Bøkene og tilgjengelig litteratur har ikke så mye mer informasjon. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 29. okt. 2023 kl. 19:37 (CET)

Hei, og god kveld, @Frankemann. Her er ikke kildene brukt opp ennå, og det er noen ubesvarte spørsmål.
  • Det er en NRK-sak fra 2006 under eksterne lenker om fyrturisme som åpenbart er utdatert, men som reiser det åpenbare spørsmålet om hva som skjer av etterbruk der. Det finnes en artikkel fra august i år https://fyr.no/nytt-liv-pa-kaura/
  • I bibliografien 'Fosen-registeret' finnes det en henvisning til en årbokartikkel, som jeg ikke husker om egentlig inneholder noe nytt, men den bør sjekkes ut
  • Artikkelen kunne nevne at også dette fyret er bygget av folk fra Folkestad. (kilde 1, kilde 2)
  • Siden vi har tilgang til avisarkivene hos Nasjonalbiblioteket, kan vi gjøre et poeng av at fiskerlagene begynte sin kamp for fyret i 1914, etter at Fyrdirektøren hadde avskrevet prosjektet som umulig i sitt budsjettforslag til Stortinget i 1903
M O Haugen (diskusjon) 29. okt. 2023 kl. 22:21 (CET)
Takker for gode innspill M O Haugen! Som du kan se har jeg utvidet artikkelen nokså mye basert på dine innspill. Jeg vegret meg for å bruke avisoppslagene, da det er så mange av dem og det er krevende å få oversikt. Derimot gir fyrdirektøren i 1902 i stortingsproposisjonen en nokså kortfattet oversikt over bakgrunnen for etablering av fyret. Det var altså ikke noe som kom opp i 1914, men helt på begynnelsen av 1900-tallet.
Når det gjelder den årbokartikkelen fra 1991 er problemet som vanlig at jeg ikke har tilgang til årbøker på nb.no. Det hjelper ikke at jeg har opprettet bruker og ser at jeg er logget inn i eget navn. Om det står noe interessant i artikkelen, har du tips til hvordan skal jeg kunne få lest en slik årbok? Hilsen Frankemann (diskusjon) 30. okt. 2023 kl. 21:47 (CET)
Såvidt jeg kan se, finnes ikke denne årboka i skannet versjon. Du kan kontakte et av bibliotekene i Fosen, så kan sikkert de hjelpe deg med et lån av boka eller kopi av artikkelen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2023 kl. 22:24 (CET)
Hei, en hyggelig ansatt ved Osen bibliotek laget en elektronisk kopi av artikkelen og sendte til meg. Så nå er det innført enda mer informasjon om bakgrunn og byggingen av fyret. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 19:33 (CET)

Tilbakestillinger av norsk uoffisiell bruk av finskspråklige stedsnavn i Finland[rediger kilde]

Jeg kan forsåvidt godta tilbakestillingen for Vasa, men at Lahtis ble tilbakestilt også, er, beklager ordbruken, tullball. Til og med NRK og VG kaller det Lahti. Hvis noen klarer å finne en nordmann som ikke jobber i Norsk Språkråd eller Utenriksdepartementet som kaller det Lahtis, ville jeg blitt imponert. Dandelion Sprout (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 08:34 (CET)

hei @Dandelion Sprout. Problemet med bidraget til artikkelen Lahtis er at du omtalte Lahti som et «finsk-engelsk navn». M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 08:38 (CET)
Okei, den biten gir mening at det var et problem. Jeg antar jeg kan forsøke igjen å beskrive det som enkelt nok "finsk navn", selv om det mer eller mindre er fra engelske kilder som FIS at Lahti ble standardbruken i Norge. Takker for forståelsen. Dandelion Sprout (diskusjon) 2. nov. 2023 kl. 08:44 (CET)

Redigeringer[rediger kilde]

Din redigeringer bidrar til at wikipedia blir et dårlig oppslagsverk. Jeg kan ikke annet enn å oppfordre deg fra å ikke slette relevant informasjon med kildehenvisninger som gir innblikk i blant annet profilerte samfunnsdebattanter. 178.255.149.134 8. nov. 2023 kl. 16:29 (CET)

Hei 178.255.149.134. Jeg fjernet opplysninger (om Halvor Fosli) som ikke fremgikk av de oppgitte kildene. Facebook er generelt en svak kilde og hans egen facebookside kan ikke brukes til å belegge påstanden "han etterhvert har markert seg som en sentral stemme blant Israel-aktivister hvor han argumenterer for Israel sin sak". Hilsen Erik d.y. 8. nov. 2023 kl. 16:46 (CET)
Hei 178.255.149.134. Jeg tror vi har veldig ulike tanker om hva som gjør Wikipedia til et godt oppslagsverk, og hva som er gode kildehenvisninger. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. nov. 2023 kl. 18:52 (CET)

Marte Hallem i Mal:Nye[rediger kilde]

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Marte Hallem har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på vår løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Med vennlig hilsen Hilsen Erik d.y. 11. nov. 2023 kl. 00:10 (CET)

Finland[rediger kilde]

Takk for sist! Jeg begynner å tenke at de fleste sider av Finland, unntatt Pekka og Toivonen, begynner å bli beskrevet i denne artikkelen. Fordelen med å la en artikkel bli til over så lang tid, er at jeg har fått god tid, sikkert mer enn godt er, på å revurdere kilder og pirke på tekst. Jeg har gjort noen hardhendte utskillelser i egne underartikler, ikke minst på historie. Resultatet, regnet i bytes, er litt større enn Danmark og en del mindre enn Norge. Nå tror jeg tiden er inne for å la andre se på artikkelen med friske øyne og vurdere den opp mot standardene for utmerkede artikler. Erik F. 12. nov. 2023 kl. 01:39 (CET)

God morgen, Erik. Dette er Wikipedia på sitt beste. Wikipedia:Kandidatsider/Finland er satt opp nå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 08:46 (CET)
Det ble en rask ekspedering. Takk! Erik F. 12. nov. 2023 kl. 12:58 (CET)

Mulig passende AA-kandidat: Elektrostatisk induksjon[rediger kilde]

Hei M O Haugen, kan Elektrostatisk induksjon være en passende AA-kandidat? Det er i alle fall legne siden noe fra fysikken har vært fremme som kandidat. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2023 kl. 19:44 (CET)

Oi og beklager, @Frankemann. Dette skulle ha fått et svar tidligere. Beklager så mye. (Sånt som dessverre skjer når jeg leser på mobilen, og tenker at jeg skal svare ordentlig når jeg sitter ved en større skjerm. Men så har det falt ut av hodet når jeg flytter meg til PC etterpå.) Jeg skal se på det i løpet av dagen. Med flau hilsen, M O Haugen (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 09:27 (CET)
Hei igjen, Frankemann. Jeg har vist artikkelen til en venn som er Emil-siving, og han har både pekt på noe småkorrektur (fikset her) og noen andre problemstillinger. Jeg gjengir bare disse tilbakemeldingene punktvis slik jeg fikk dem, uten å ta stilling til viktighet eller sannhetsgehalt.
  • Vet ikke om gullblad-elektroskopet er det mest illustrative eksempelet, spesielt uten animasjon
Jo M O Haugens venn, men det virker til å være et standard skolelaboratorium-instrument som er mye brukt. (Google viser en del bilder av slike.) Om leseren starter med å dvele litt med hvordan det virker (det er nærmest selvforklarende når en ser det) så vil hen forstå resten også. --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 19:52 (CET)
  • Setningen «Elektrostatisk induksjon er årsaken til tiltrekningen som oppstår mellom lette ikke-ledende partikler, for eksempel ballonger, papirbiter eller styrofoam som blir tiltrukket av større objekter som er laddet med statisk elektrisitet.» er ganske merkelig. For det første er hverken ballonger, papirbiter eller styrofoam ‘partikler’ og iallefall ikke ‘lette partikler’. Det å kalle disse materialene ikke-ledende er også noe misvisende, men ikke like ille.
  • Det ‘større objektet’ trenger ikke være ladet, og trenger heller ikke være større. Tiltrekningen er gjensidig, men får en større påvirkning på objekter med mindre masse.
Har skrevet om på det som påpeket i kulepunkt to og tre. Enig i at det var klossete. --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 19:52 (CET)
  • Hele delkapittelet «Lading av et objekt ved elektrostatisk induksjon» var veldig rotete synes jeg. Nå fikk jeg ikke sett filmen, da, så kanskje det fungerer fint sammen med den, men virker uansett rart å bruke så mye spalteplass på en beskrivelse av en film.
Har redigert og kortet ned. Det brukes en del spalteplass og det samme gjør fysikkboken University physics, så pedagogisk regnes nok dette som viktig å dvele ved. --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 19:52 (CET)
  • «Prosessen fortsetter nokså raskt (i løpet av en noen brøkdeler av et sekund) inntil en likevektstilstand oppnås,» Det kommer an på størrelse på systemet, ledeevnen til objektene og styrken på punktladningen.
Ja enig, systemets størrelse avgjør tiden her. Men siden dette hadde to fotnoter har jeg tenket at det er greit å stole på den engelske orginalteksten hva gjelder antydning om tid. --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 19:52 (CET)
  • “hvor de induserte ladningen får nøyaktig den samme størrelse som skal til for å avbryte det ytre elektrisk felt gjennom det indre av metallobjektet.” avhenger også av det jeg skrev over. Om punktladningen er for sterk vil det ikke være nok frie elektroner til å nullstille magnetfeltet.
Her har nok vedkommende skrevet feil, altså «magnetfeltet» istedenfor «det elektriske feltet». Men uansett, jeg forstår hva som menes. Må tenke over dette. Mulig at dette kapittelet like godt kan fjernes. --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 19:52 (CET)
Som sagt: jeg vet ikke nok om dette til å stille meg bak de faglige vurderingene, men tenkte at det kunne ha verdi for deg å få en annen fagmanns blikk på teksten. Til slutt må du selv vurdere hva du vil gjøre. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. nov. 2023 kl. 23:35 (CET)
Tusen takk for dine kommentarer og vurderinger M O Haugen. Blir ikke tid til å se på dette de første dagene, må prioritere Finland! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2023 kl. 20:18 (CET)
Kunne kanskje Mewasul og/eller Phidus tatt en titt på artikkelen? Ville vært veldig bra om dere ser på punktene over her og leser raskt over artikkelen. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2023 kl. 19:52 (CET)
Frankemann – jeg kan gjerne lese igjennom, men dette er nok utenfor mitt fagfelt; så innspill blir fra en lekmann, ikke fra en fagperson :) Mewasul (diskusjon) 22. nov. 2023 kl. 03:42 (CET)

Stortingsrepresentanter og utskiftninger[rediger kilde]

Jeg lager akkurat nå en av navigasjonsmalene for stortingsrepresentanter. Der legger jeg merke til at det er store mengder utskiftninger fra den perioden til neste. Når man finner fylke(r) hvor ingen av representantene gjenvelges til neste periode fra den samme valgkretsen får man jo inntrykk av at utskiftningene er store. Men jeg er skeptiker til menneskers evne til å vurdere statistikk, så jeg undres - har vi i våre lister noen steder hvor mange som er nyvalgte, og hvis ikke, er ikke det tall som burde være av interesse?

Nå viser noen enkle PETSCAN forsøk at tallet for nyere storting faktisk er større, men der er det nok også bredere dekning av møtende vararepresentanter så de tallene blir jo kanskje ikke representative når det kommer til stykket. Haros (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 10:43 (CET)

Et apropos/forslag relatert (tror jeg) til @Haros' spørsmål: Liste over stortingsrepresentanter 1961–1965 er veldig bra, men kanskje vi kunne ha lagt til en kolonne med angivelse av om vedkommende var innvalgt tidligere? Da kan leseren med et øyekast få et klart inntrykk av hvor ferskt eller durkdrevent dette stortinget er/var. Hilsen Erik d.y. 24. nov. 2023 kl. 11:08 (CET)
@Haros, @Erik den yngre Vi har to hovedkilder til disse listene over stortingsrepresentanter. Den ene er Stortingets nettsider. Den andre er «Torp», som den gjerne kalles. Torps håndbok, som dekker rundt 60 år og var en forsettelse av tilsvarende bøker av Haffner, har en oversikt over ansiennitet, og tall for hvor mange som er nyvalgte. I boka for 1961–65 står dette på side 19-21.
Jeg tror ikke vi skal føye til dette i tabellene, på samme måte som jeg også er skeptisk til å liste komitemedlemskap i tabellene. Det er en avveining mellom å være en navneliste og et datasett. Opplysningen om når de begynte på Stortinget skal være lett å finne i den enkelte biografi. Men vi kan godt føye til en linje i innledningen av lista som oppsummerer. Noe a la I denne perioden var 21 representanter og 2 fast møtende vararepresentanter nye på Stortinget. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 12:57 (CET)
Ja en slik oppsummerende setning i ingressen vil være fint. Hilsen Erik d.y. 24. nov. 2023 kl. 13:14 (CET)
Og det var noe slikt jeg tenkte på. Mine PETSCAN målte riktignok ikke eksakt det, bare om det var en som ikke var kategorisert hos oss som å være i den foregående perioden. Haros (diskusjon) 24. nov. 2023 kl. 15:09 (CET)

Ikke eksakt oppfølger av temaet, men tilstrekkelig nært til at jeg tar det her.

Jeg har laget et SPARQL skript som henter fra Wikidata informasjon om hvilke representanter som var innvalgt fra hvilke valgkretser i et format som passer navigasjonsmalene. Det er bare å endre qid for stortingsperioden for å få resultet for en annen periode.
Se Bruker:Haros#Stortingsrepresentanter i en gitt stortingsperiode
Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg oppdaget en feil i Liste over stortingsrepresentanter 1950–1953 fordi jeg fikk en annen representant fra Wikidata enn det som stod i listen og hadde blålenke der. Det ble klart mens jeg ga representantene samme rekkefølge som valgresultatet tilsier. (Ingen info om dette på Wikidata.)
Håper det kan være til nytte hvis/når en ny navigasjonsmal skal lages en gang senere. Haros (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 13:50 (CET)
Vil bare påpeke at valgdistriktene også endrer seg over tid f.eks. fra 1950–1953 og til den etterfølgende periodene for 1954–1957 så var kjøpstedenes representanter inkorporert i fylkenes valgdistrikter og sånn bør jo taes med i ingressen. I tillegg så er det noen representanter som skifter valgdistrikt av en eller annen grunn, så selv om representanten er nyinnvalgt fra et valgdistrikt kan representanten ha fartstid på Stortinget fra et annet valgdistrikt selvfølgelig. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 26. nov. 2023 kl. 16:33 (CET)
Det er bare 11 av de 109 valgdistriktene som har artikkel forøvrig, en.wikipedia har langt flere. Der kunne (og burde) en del slike ting vært omtalt. -Haros (diskusjon) 26. nov. 2023 kl. 17:45 (CET)
Takk for tips, @Haros. Men nå ser jeg jo at Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg har 107 artikler, ikke 11 slik du skriver? Eller tenker du på noe annet?
@Migrant Oppheving av Bondeparagrafen og med det den store strukturelle endringen i Stortingets sammensetning skjer mellom periodene 50-53 og 54-57, slik du skriver. Det er én av de to store strukturendringene for stortingsvalg gjennom tidene. Den andre var periodene med flertallsvalg i enmannskretser (som Verdalen (valgkrets)) i årene 1906–1920. Heldigvis ser det ut som om vi har en komplett artikkelserie for enkeltmannskretsene (takket være Gabriel Kielland (diskusjon · bidrag) og Efloean (diskusjon · bidrag), ser det ut til), mens vi fremdeles mangler noen av bykretsene. Det haster ikke direkte ennå, men det er lurt å få på plass en struktur nå for disse artiklene. Jeg har noen tanker om hvordan dette kan se ut og henvises til, og skal prøve å lage en eksempel i Liste over stortingsrepresentanter 1950–1953 med det første. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 08:37 (CET)
Jeg brukte et for enkelt søk på Wikidata. Jeg lette etter valgdistrikt (P768) som kvalifikator til alle som har verv stortingsrepresentant, og får flere når jeg tar forekomst av (P31) med underkategorier for valgkrets (Q192611). Det siste viser også at det er behov for å gjøre noen grep på Wikidata. At det ikke er bare å ta en naiv fletting kan vi se fx med Buskerud (Q65945255) og Buskerud (Q48407377). Her kan man se at Anders Jensen Horgen (Q15997503) representerte valgkretsen Buskerud både før og etter at den ble opprettet. Leste nok feil i Wikidata, det var den riktige Buskerud som ble brukt. (haros- 16:24)
Men - det er jo glimrende at det faktisk er så mange artikler. Haros (diskusjon) 27. nov. 2023 kl. 11:17 (CET)
Når jeg tenkte på representanter som har byttet/skiftet valgkrets man er innvalgt fra så tenkte jeg ikke bare på slike tilfeller hvor det er først og fremst er bortfall/fusjonering av valgkretsene men også rent bytte f.eks. etter flytting eller andre partivalgtekniske årsaker for å få inn ønskede mandater. Eksempel på en som byttet etter endringen i 1953 er Reidar Strømdahl som byttet ved ny periode for 1965–1969 for Buskerud, mens han for de to foregående var for Vestfold 1958–1961, 1961–1965. Mens Sylvi Listhaug har vært både vara (2001–2009) og fast representant (2017–2025) for Møre og Romsdal, så var hun en periode vara for Oslo i 2009–2013. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 28. nov. 2023 kl. 23:45 (CET)

Kritikk[rediger kilde]

Under henvisning til ditt innlegg på administratorenes oppslagstavle idag, kan jeg forsikre deg om at jeg aldri blir sur. Jeg tåler at Erik den yngre mener noe annet enn meg i spørsmål om hva vi skal ha på Wikipedia, og jeg mener hen gir positive bidrag til leksikonet. Jeg kan innestå for hvert ord i det jeg skrev. Jeg ble provosert, men et nettsted er ikke stedet for retorsjon. Det er jeg enig i.

Så vil jeg si noe mer. Og det er at jeg kan bli sjokkert, og reagere på det. Et nylig eksempel er diskusjonen om kandidatartikkelen Finland. Dine kommentarer til mine spørsmål til hovedforfatteren opplevde jeg som voldsomme, sjokkerende. Det var som om jeg skulle ha forbrutt meg mot en hellighet. Jeg kunne virkelig ikke tro mine egne øyne, og trakk meg ut av hele diskusjonen. Senere har jeg lagt merke til at hovedforfatteren ba meg fortsette å stille spørsmål og at noen av dem ble hensyntatt. Men det var ikke lengre et forum jeg ønsket å delta i. Du hadde ikke ventet deg innsigelser eller spørsmål, i hvert fall ikke så dumme som de jeg stilte, og det fikk jeg jammen unngjelde for.

Du skriver i ditt innlegg blant annet følgende:

"Det ser ut som om dere har ulike forståelse for verdien av presedens i slettediskusjoner. Jeg er i en mellomposisjon selv, men mest enig med Erik. Derfor synes jeg at @Bruker:Trygve W Nodeland|Trygve W Nodeland er i overkant glad i å diskutere når han devaluerer presendens for å utvikle et resonnement for #behold." (Kursiveringen er tilføyd).

Du er altså mindre enig med meg enn med Erik den yngre, og det må du kunne være. Men derfor synes du også at jeg diskuterer for meget. Det er vel tillat det også, men det er intolerant. Av samme grunn truer du med å blokkere. En blokkering på grunnlag av intoleranse vil være maktmisbruk.

Du liker å arbeide med Wikipedia, og jeg setter pris på mye av det du gjør, slik mange andre også gjør det. Men du liker også å true. Truslene om blokkering baseres ikke på et innlegg for meget, men på uenighet i spørsmål om policy. Det skaper usikkerhet og utrygghet. Jeg ville ikke stemme mot ditt kandidatur ved forrige valg til administrator, det har ikke noe for seg. Mange nok vil komme til å stemme for. Men jeg stemte ikke for. Grunnen til det er at jeg ikke liker hvordan du opptrer når du bruker makt. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. des. 2023 kl. 10:51 (CET)

Jeg har ikke tenkt å kommentere så mye mer, men en eller annen form for tidsbegrenset blokkering er legitim administratorhandling for å roe ting. Hilsen Erik d.y. 1. des. 2023 kl. 11:21 (CET)
Hei og god kveld, Trygve Nodeland. Jeg har lett etter egnet tid og de rette ordene til et svar. Først la meg si at jeg var forundret over din reaksjon i Wikipedia:Kandidatsider/Finland. Jeg mente å si at artikkelteksten var god slik den sto, og mener at jeg sa det på en noenlunde saklig og nøktern måte. Jeg tar lærdom av at dette ble oppfattet på en annen måte enn det var ment.
Men tilbake til den nyeste saken. Jeg skal ikke bruke mye tid på å diskutere ordet «derfor»; mitt poeng hadde vært like betimelig hvis jeg hadde begynt setningen med «Samtidig» eller bare «Jeg synes at …». Og så kan vi en annen gang diskutere om hvem som har mest og minst ansvar for den opphetede situasjonen som oppsto i Wikipedia:Sletting/Adventkirken i Molde. Jeg mener at dere er to parter som skaper situasjonen sammen. Det er også slik det vurderes av andre administratorer som jeg har fått innspill fra.
Det er det siste avsnittet i innlegget ovenfor her som overrasker meg mest. Du blir advart om din adferd i diskusjoner. Og i stedet for å spørre deg selv og Wikipedia-samfunnet om hvor grensene går, og om dette virkelig var et overtramp fra din side, så snur du søkelyset. Feilen kan selvsagt ikke ligge i dine bidrag. Feilen ligger hos meg. Jeg har en psykologisk defekt i min adferd: jeg liker å true. På lang avstand fra meg og mitt liv har du gjort deg opp en mening om meg, min psyke og mine feil.
Jeg tror at jeg er som wikipedianere flest; jeg liker å skrive, og å lære gjennom det jeg leser og skriver. Det er derfor jeg er her. Så ble jeg etter hvert spurt om å være administrator. Det kan være mange ulike grunner til at noen blir administrator. Men felles for de fleste av oss er at vi foretrekker å utføre ukontroversielle administratorhandlinger. Tilbakestille og blokkere etter banal vandalisme. De aller fleste administratorene skygger unna kompliserte vurderinger i saker som involverer erfarne wikifolk. Du la sikkert merke til at det gikk nesten halvannet døgn før noen fulgte opp og ga Erik et svar i diskusjonstråden Wikipedia:Administratorenes_oppslagstavle#Ufint (diff for lesing etter arkivering). Det var ikke tilfeldig. Men vi satt ikke helt stille; det gikk en diskusjon på det digitale bakrommet.
Jeg har vært dum, eller dumdristig, nok til å gå inn i noen av disse situasjonene. Det har jeg fått mye ros og anerkjennelse for fra andre administratorer. Innlegget jeg hadde i denne siste tråden ga meg flere positive tilbakemeldinger på «takk»-knappen og epost enn noe annet av mine bidrag til Wikipedia hittil i år. Den responsen gjør at jeg gidder å stå i dette. Gidder å bruke døgn etter døgn på å la hodet jobbe med å formulere innlegg som det der og svar som dette her. Selv om det koster. Ved de siste administratorvalgene har jeg fått motstemmer fra folk som mener at det er meg det er noe feil ved, for det er selvsagt ikke noe galt ved deres oppførsel på Wikipedia.
Så dette handler nok ikke så mye om mine defekter, eller om at jeg liker å true. Det handler om at Wikipedia trenger administratorer som sier i fra. Jeg har tatt den rollen noen ganger, og som takk for det har jeg altså blitt diskreditert og fjerndiagnostisert. Og en del annen guffen dritt som jeg svært gjerne skulle vært foruten. Du og alle andre har muligheten til å frata meg rollen som administrator. Du må ikke være redd for å gjøre det. Men du må ikke lure deg selv til å tro at det er jeg og min legning for trusler som er problemet. Jeg fyller en rolle i administratorgruppa, og etter at du har stemt ut meg, kommer det til å komme en annen administrator som blir nødt til å gå inn i disse sakene på en eller annen måte. Denne gangen var det f.eks. flere som jobbet med å formulere lignende svar samtidig med at jeg la ut mitt. Ha en god kveld og natt. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 23:04 (CET)
God morgen, eller formiddag burde jeg sagt. At du "liker å true" var en sleivete og dum formulering fra min side. Jeg beklager den. Det jeg mener er at det syn på bruk av advarsler slik som du nå har presentert det for meg, skaper usikkerhet og utrygghet.
Det generelle spørsmålet dreier seg vel om håndheving av en norm for "kverulering" eller "vedvarende trette". Da må man kunne gi advarsel. En slik advarsel bør være konkret og direkte knyttet til et aktuelt tilfelle. - Tier dere ikke stille nå, så blir dere blokkert!
En langt vanskeligere øvelse er å gå inn i en diskusjon om hvorvidt en bidragsyter er en "kronisk kverulant", og som generelt bør skrive mindre på diskusjonssidene. Også det kan være betimelig, men også det må man være konkret. Det er den klagen som nå er rettet mot meg.
Jeg kan kan selvsagt spørre meg selv om dette, slik du formulerer det, men det er ikke sikkert at jeg får et adekvat svar. Det rådet jeg får er at jeg er "i overkant glad i å diskutere" et nærmere bestemt policyspørsmål. Dersom dere hadde vist meg konkrete eksempler på hvilke diskusjoner der jeg har gått over streken ville jeg bedre kunne forstått hva dere hadde ment. Deretter kunne jeg gitt et svar tilbake, som jeg antar dere ville vært interessert i.
Er diskusjonen om Espen Leite et slikt eksempel? Ingen av mine motdebattanter der går inn i spørsmålet om vektleggingen av Leites arbeid som skapende kunstner. Ingen av dem går heller inn i spørsmålet om hvordan man bruker såkalte primærkilder, som er svært vanskelig. Jeg bruker enormt med tid, og i beste mening, og får stort sett bare ubehagelige svar tilbake. Gjelder det Homlong og Raknestangen Arkitektfirma? Også her en svært lang diskusjon der mine argumenter blir karakterisert ganske negativt uten at jeg selv tar igjen på en tilsvarende måte. Det var urettferdig av meg å aksentuere min egen kulturinteresse, for det kunne oppfattes slik at jeg mener du ikke hadde en slik interesse. "Det er ingen her som ser relevans, unntatt deg", ble det sagt. Så ble den beholdt.
Jeg er oppriktig bekymret for hvordan ugjennomtenkte og harde slettenominasjoner kan hindre rekruttering. Bare begrunnelsene er ofte sleivete og arrogante ("mann med jobb"). Særlig kunstnerbiografier lever farlig. Unntaket er biografier som knytter seg til trøndere. Det er bra! Våg å stå som trøndere!
I det svar tilbake fra dere som kommer nå eller siden, håper jeg dere også overveier noen underliggende spørsmål. I hvilken retning skal Wikipedia gå? Skal vi gå i retningen av den store visjon om å samle all kunnskap, eller skal vi bli et nytt SNL. Videre vil jeg be dere være oppmerksom på risikoen for å blande håndhevelse med egne interesser og meninger. Er det hans form vi kritiserer, eller er det hans oppfatninger. Det er et spørsmål alle "dommere" må stille seg.
Jeg tror nok at folkeviljen med hensyn til inkludering er litt annerledes enn den oppfatning som målbæres av mange aktive administratorer. Prøv å slette et 70 år gammelt fotballag og du skal få se! Det ligger nok i sakens natur. Administratorer har fått sine verv fordi de er ordensmennesker, og det er naturlig å se etter regler som gjør det enklere å ta avgjørelser. Vi andre frifanter ser litt annerledes på det.
Mitt innlegg i den konkrete saken, kom etter at jeg var blitt det jeg vil kalle "idiotforklart". Det jeg hevdet "gikk ikke an". Noen andre satt med fasit over hvordan ting kunne forholde seg. Mitt svar tilbake kom i feil forum. Dersom dere mener det, er jeg enig. Innholdet og formen står jeg ved. Spørsmålet er selvsagt om man i det hele tatt skal bry seg. Folk er som de er. Hadde jeg visst hvilken form svaret ville få, hadde jeg forhåpentligvis holdt kjeft. Ingen har godt av å gi slike svar tilbake. Men det fremsto ikke som påregnelig, og det mener jeg fortsatt.
I tilfellet Finland forstår jeg at du mente artikkelen var god nok. Du hadde jo nominert den. Jeg trodde at den kunne bli enda bedre. Mine anførsler blir delvis imøtekommet, og jeg blir oppfordret til å fortsette med spørsmålene. Jeg var altså ikke så "livsfjern" likevel.
Så hvor ender dette? Det finnes en stripe av sannhet i selv den verste anklage, er det sagt. Selvsagt gir et svar som ditt også meg noe å tenke på, uten at jeg helt vet hva. Nå vet jeg at det tause flertall/mindretall av administratorer mener noe om hvordan jeg opptrer, men ikke akkurat hva de mener. Vær ikke redd for å skrive til meg på min brukerside og gi til beste deres oppfatning!
Etterhvert vil vi nok komiteene i den nye Universelle adferdskodeks (UAK) komme på plass. Det vil forhåpentlig bedre rettssikkerheten for så vel inklusjonisters som eksklusjonisters ytringsfrihet. I rettssikkerheten er forutsigbarhet og mulighet for kontradiksjon noe av det viktigste.
Jeg tror dette skal bli bra. En fortsatt god dag, som det heter nå, og det er oppriktig ment. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. des. 2023 kl. 10:52 (CET)
Takk for et fornuftig svar, @Trygve. Du har rett i at min advarsel/omtale var upresis og utydelig. Jeg ser og forstår at det er uklokt. Hvis det blir nødvendig å gi lignende tilbakemeldinger til noen en annen gang, skal jeg beflitte meg på å være konkret om hva som er kritikkverdig. Det vil være en fordel for alle.
En uferdig tanke fra min side: Jeg tror det kan være lurt at man/vi i slettediskusjoner anerkjenner at det finnes en presedens i lignende saker, dersom det finnes. Så kan man/vi heller bruke energien på å enten a) forklare hvordan akkurat dette tilfellet skiller seg positivt fra de lignende tidligere sakene, eller b) være tydelig om at man ønsker å endre slettepraksis for denne gruppen av artikler. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. des. 2023 kl. 23:21 (CET)
Takk for dine kommentarer, som jeg har lest med tilfredshet. Du må gi meg litt tid til dette, så skal finne ut hva jeg mener! Trygve Nodeland (diskusjon) 7. des. 2023 kl. 13:55 (CET)
Presedens og praksis er for meg to nokså ulike størrelser. Presedens er en praksis av prinsipiell karakter, og med betydning utover den aktuelle rekken av enkelttilfeller. Praksis er en rekke enkelttilfeller som vi nok kan konsultere, men uten at vi gir den bestemmende virkning for senere saker. Jeg blir gjerne opplyst om praksis, men ønsker ikke at den tillegges virkning som en bestemmende presedens. Jeg skal i det følgende redegjøre for hvorfor jeg ser det slik.
Artiklene må være basert på verifiserbart faktum. Avgjørelsen av hva som er relevant, er et subjektivt skjønn. Dette skjønnet er like subjektivt når man lager regler, som når man behandler enkeltsaker.
Gullstandarden ved avgjørelsen av slettediskusjoner fremkommer i headingen til listen over forslag til sletting:
«For sletting av sider det kan være tvil om, bør det i regelen kreves konsensus. Hvis minst én etablert bruker har alvorlige innvendinger mot, skal man være noe forsiktig med å slette. Hvis flere uttaler seg mot sletting og presenterer vektige argumenter, bør artikkelen i regelen beholdes.»
Denne regelen gir en administrator hjemmel til å slette også i de tilfeller der det i den aktuelle diskusjon faktisk foreligger konsensus for behold. Det gjelder selv etter at det er presentert «vektige argumenter» for behold. En administrator representerer et slags opplyst enevelde. Denne enevoldsmakt må hen imidlertid forvalte med forstand. Det fører naturlig til at begrunnelsen for sletting i slike tilfeller må begrunnes. Akkurat det følger ikke direkte av retningslinjene, men det følger naturlig av at innleggene må begrunnes. Slettediskusjoner er ingen avstemning, og den avgjørende stemmen kan ikke være noe unntak. Dersom slettingen blir begrunnet, vil den vise at administrator har tenkt seg om. Det vil dessuten da være lettere å ta opp saken på Tinget, for å prøve slettingen i en høyere instans. Det skjer relativt ofte at en artikkel blir slettet selv om en erfaren bruker argumenterer relativt godt for behold. Det hører til sjeldenhetene at slike slettinger blir begrunnet, noe jeg finner utilfredsstillende.
Hovedregelen er nok at artikkelen blir beholdt dersom to eller flere går inn for behold. Da bør administrator notere at det ikke foreligger konsensus for sletting. Administrator bør ikke legge til en bemerkning om han ellers hadde ønsket å slette artikkelen.
Wikipedia skal samle den felles menneskelige kunnskap. En slik ambisjon skriker ikke akkurat etter begrensende relevansvurderinger, når vi vet hvor mye det er å skrive om! Men det er nå likevel slik at relevansvurderinger finner sted. Så er det dessuten slik at det man ett tidspunkt finner at ligger utenfor, vil senere kunne anses som relevant. Det kan dreie seg om en liten lavkirkelig menighet med lang tradisjon, som etter lenge å ha vært i glemselens mørke. En vakker dag får den preg av noe musealt, nærmest rødlistet. Et normsett som bygger på presedens, altså at vi skal gjøre som før, vil utgjøre føre til at artikkelen slettes. Det vi anvender er en statisk regel. Vanetenkning er ingen egentlig tankevirksomhet. Dersom en erfaren bidragsyter sier at dette bør vi ta vare på, tar jeg det som et tegn på at ikke bare denne leseren, men også andre lesere vil være interessert i artikkelen. Sletting av en slik artikkel vil innebære en helt unødvendig undertrykkelse av menneskers ønske om å spre kunnskap – og å kunne ta del i den. Det er god plass for slike artikler innenfor de digitale rammer som gjelder for vår virksomhet. Wikipedia er ikke … et papirleksikon.
Men selv om man ikke tillegger praksis normativ status, altså vurderer den som en presedens, vil en (fast) praksis reelt sett skape behov for argumentasjon for å beholde en artikkel. Noen har ment noe om det som likner tidligere, og de er ikke dumme. Henvisningen til praksis, vil derfor uvegerlig skape et behov for gode argumenter for behold. Den som går for behold i strid med det som er gjort tidligere, møter naturlig og sunn motstand. Dessverre vil opponenten vil ikke sjelden også møte karakteristikker, om ikke av seg selv, så av initiativet: «…at det er mulig å mene noe slikt!...Dette går ganske enkelt ikke an!» Da kan blodet koke. Men man må selvsagt må man beherske seg, og ikke svare med samme mynt.
De færreste av oss bruker hele livet til slettediskusjoner. Noen av oss gjør et overblikk, og tenker at vel, den burde nok ha blitt stående, men hvor mange slag skal man egentlig kjempe? Av og til dukker det likevel opp en artikkel som berører oss, og vi stritter vi imot. Da må det være slik at man blir hørt med en begrunnet beholdstemme. At ni gode artikler urettmessig er funnet skyldige til sletting, må ikke være til hinder for at den tiende blir beholdt!
Og jeg er ikke opptatt av at praksis skal være «lik». Dette er ikke et rettighets- eller rettferdighetsspørsmål, men folkeopplysning.
Jeg ser det slik at det jeg nettopp har sagt, er best i samsvar med den femte søylen: Wikipedia har ingen faste regler. Regler laget av et lite antall bidragsytere, har ikke evig liv. Den nye UAKs gjennomføringsregler 4.4 annet ledd tar også høyde for dette: «Ettersom nettsamfunnenes policyer, retningslinjer og normer utvikler seg over tid, vil tidligere beslutninger bare bli tatt i betraktning i den grad de er relevante i den aktuelle sammenhengen.» Vår praksis og våre normer utvikler seg hele tiden.
Interesse og kunnskap gir seg gjerne utslag i gode argumenter for det ene eller andre synspunkt og standpunkt. Det jeg mener å kunne se er at artikler om kunst og kultur i vid forstand, lettere blir foreslått slettet enn artikler innenfor andre livsområder. Ikke sjelden foretas slettingen av administratorer som ikke særlig ofte har skrevet artikler innenfor det aktuelle området.
Et eksempel: Det følger av de såkalte relevanskriteriene blant annet at «Forutsetning for en oppføring er at kunstneren har minst ett offentlig tilgjengelig kunstverk i form av innkjøpt kunst for offentlig utsmykking, er utstilt permanent ved et galleri, museum eller offentlig institusjon, eller har solgt signerte opptrykk eller originalverk i «tilstrekkelig antall». Det er en forutsetning, men en slik programerklæring skal man nokså langt ned i argumentene for å forsvare slettingen av Wikipedia:Sletting/Tarald Johan Wassvik. Innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og i tillegg: meget anerkjent yngre kunstner, særskilt utvalgt av Kunstnerforbundet, tildelt stipendium av Innlandet fylke. Han er ganske sikkert også innkjøpt av Innlandet, men det fikk jeg ikke tid til å undersøke. Artikkelen blir slettet, nominert på ny etter gjenopprettelse, og slettet igjen – alt av samme administrator. Hver gang uten begrunnelse.
Dersom man skal akseptere rettsregler må man også ha tillit til at det forvaltes på en måte som er forstandig. Jeg aksepterer at man av og til går min mening imot. Men jeg har større tillit til «folk flest» som er engasjert i det aktuelle livsområde enn lovmakere hvis eneste ambisjon er å gjøre ting «likt», og ellers er uten innsikt eller engasjement. Som om det finnes to like mennesker, bygninger eller hendelser!
Så presedens? Nei, takk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. des. 2023 kl. 10:01 (CET)

Sørsamisk i Stjørdal[rediger kilde]

Hei. Jeg har begynt å forberede en fullstendig omskriving av artikkelen om Stjørdal. Det er godt og vel 10 år siden den fikk sin anbefaling, så jeg ser mye som kan og bør forbedres. Du er jo godt informert om det sørsamiske, så jeg tenkte å spørre deg om det finnes noen nøkkelverk som er relevant for dalføret som jeg burde bruke? Stjørdal nevnes noen ganger i Sørsamisk historie: ekspansjon og konflikter i Rørostraktene 1630–1900 av Haarstad (1992), men kanskje finnes det andre som er vel så nyttige? Jeg har forresten undersøkt de sørsamiske navnene på Stjørdal, men det ene strever jeg med (se Brukerdiskusjon:Kvääniruija#Sørsamisk_navn_på_Stjørdal). Erik F. 11. des. 2023 kl. 10:52 (CET)

Hei, @Efloean. Jeg ville vært varsom/tilbakeholdende med å bruke Haarstad. Det er godt kjent at han er en av de historikerne ved NTNU som «må regnes som feilaktige og utdaterte».
Det er nevnt noe litteratur i artiklene om Gaske-laanten sijte og Saanti sijte, og Sverre Fjellheims bøker og NOU-bidrag vil nok også være relevante. NOU'en dekker kanskje det aller meste. Vår felles venn Åke Jünge kan sikkert tipse om aktuelle tekster, hvis du trenger noen spesifikt lokaliserte detaljstudier. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2023 kl. 12:40 (CET)
Takk for tips! Jeg tror at reindriftsnomadisme har vært mest sporadisk i Stjørdal, det vil si vest for Meråkerfjellene, men jeg har støtt på flere henvisninger til bygdesamer i både skriftlige og muntlige fortellinger, så her er det sikkert mye interessant. Erik F. 11. des. 2023 kl. 13:57 (CET)
@Efloean, Aajege gjennomførte et prosjekt om samiske stedsnavn i Saanti sïjte for noen år siden. I prosjektrapporten er mye historie om sïjten samla. Saanti Sïjte skal ha brukt områdene rundt Sonvatna/Skarvan og vestover mot Klimpan ved Leksdalen. Det finnes kilder på sporadisk reindrift på Vennafjellet/Strandbyggfjellet også. Joh.Falkenberg har også skrevet om Saanth, om endringer innad i sïjten, og overgang fra melkebruk (intensiv reindrift) til ekstensiv reindrift (uten melkebruk). Kvääniruija (diskusjon) 16. des. 2023 kl. 15:12 (CET)
Interessant, takk for tips! Erik F. 16. des. 2023 kl. 23:51 (CET)