Kakhovkademningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kakhovkademningen
LandUkraina
StedKherson oblast
VassdragDnipro
MagasinKakhovka-reservoaret
Byggestart1950
Kart
Kakhovkademningen
46°46′34″N 33°22′18″Ø
Demning og kraftverk, 2013.

Kakhovkademningen (ukrainsk: Кахо́вська ГЕС імені П. С. Непорожнього) var fra 1955 til juni 2023 en demning med et elvekraftverk som fikk vann fra nedre løp av elva Dnipro i regionen Kherson i sørlige Ukraina. Det ukrainske navnet medtar oppkallingen etter ukraineren Petro Stepanovytsj Neporozjnyj, sovjetisk minister for energi og elektrifisering i 1960-årene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Anlegget lå ved byen Nova Kakhovka, og demmet opp Kakhovkareservoaret med et areal på 2 150 km². Vannfallet var vertikalt inntil 16,5 meter og vannføringen om lag 28 300 m³/sekund. Vannet fikk også noe kraft fra Krementsjukreservoaret lenger oppe i elva.

Den installerte totaleffekten var på 351 MW da det var i drift. Anlegget stod ferdig i 1950-årene, og hadde en årsproduksjon på inntil 1,42 TWh elektrisk kraft. Ansvarlig for driften er det ukrainske statsforetaket Ukrhidroenerho.

Reservoaret som demningen skapte ble også benyttet for irrigasjon. Vann ført via Nordre Krimkanal langs Krimhalvøyas nordkyst til Kertsj stod innen den russiske annekteringen av Krim for minst 85 prosent av dens ferskvannsbehov.[1]

En bilvei (P47) og en jernbanelinje ble lagt over Dnipro på demningen,[2] og en stor sluse muliggjorde stortonnasjes skipsfart helt fra elven Prypjats dypt inne i landet og ned til Svartehavet.

I 2019 ble det igangsatt betydelige reparasjons- og ekspansjonsarbeider på demningen.[3][4]

Ved vesentlig lavere vannstand bak Kakhovkademingen kunne Krimkanalens inntak like ved ligge for høyt. Vesentlig lenger mot nordøst langs Kakhovkareservoarets strender ligger også Zaporozjzjya kjernekraftverk.

Russlands invasjon av Ukraina i 2022[rediger | rediger kilde]

Den 24. februar 2022 ble kraftverket erobret av russiske styrker under Russlands invasjon av Ukraina.[5][6] I løpet av uker med artilleriangrep fra Ukraina i august og september rapporterte ukrainske og russiske tjenestemenn at anleggets evne til å transportere kjøretøy var blitt svekket,[7][8] men selve demningen beholdt strukturell integritet.[9]

I midten av oktober 2022 antydet nyhetsrapporter blant annet fra BBC at russere kan ha planlagt å sprenge demningen for å bremse en ukrainsk motoffensiv i regionen.[10][11][12][13]

Den 11. november oppsto det en stor eksplosjon på demningen, vist på overvåkningsopptak. Vei- og jernbaneseksjonene ble ødelagt, men selve demningen forble stort sett uskadet.[14][15]

Tidlig i november 2022 var overløpet ved demningen blitt åpnet, og Kakhovkareservoaret falt til sitt laveste nivå på tre tiår, noe som satte vannings- og drikkevannsressurser i fare, så vel som kjølevannsystemene for Zaporozjzjya kjernekraftverk. Mellom 1. desember 2022 og 6. februar 2023 falt vannstanden 2 meter.[16]

I mai 2023 nådde imidlertid vannstanden de høyeste registrerte nivåene, og vannet så ut som det var begynt å renne over toppen av demningen.[17] Dette innebar unormalt høy vannstand og medførte at noen landsbyer i nærheten ble oversvømmet.[18] Det høye vannivået så ut til å være et resultat av at Russland holdt for mange damporter lukket.[17]

Kollaps[rediger | rediger kilde]

Natt til 6. juni 2023 kollapset demningen med et kraftig smell kl. 02:50 lokal tid.[19] Cirka en tredel av demningen ble ødelagt,[20] og store mengder vann strømmet ukontrollert ut av reservoaret. Beboere nedstrøms langs Dnipro-elven ble oppfordret av ukrainske myndigheter til å evakuere.[21][22]

Militæranalytikere var straks uenige om hvem som ødela Kakhovkademningen, men både Russland og Ukraina hevdet at det var den andre siden som ødela demningen.[23][24] FN kunne snart slå fast at konsekvensene ville bli katastrofale.[25] Titusener av mennesker befant seg i områder som raskt ble overflommet.[26] Over 40 byer og landsbyer ble oversvømmet og svært mange husdyr omkom.[27] Den store vestlige sideelven Inhulets gikk også over sine bredder på grunn av situasjonen ved dens utløp i Dnipro nær Kherson.

Russiske styrker hadde kontrollert demningen siden tidlig etter invasjonen,[28] men medgav ikke å ha forårsaket katastrofen.[29] Russisk-innsatte myndigheter på okkupert side i Ukraina skyldte på ukrainsk sabotasje.[30] Ukrainske myndigheter pekte direkte på Russlands 205. motoriserte riflebrigade.[31] Ingen utenlandsk regjering eller organisasjon ville umiddelbart fremføre hva man mente eller visste, men både USA[32] og Storbritannia syntes å sette mest lit på at skylden lå hos russerne.[33] NBC meldte at amerikansk etterretning hadde informasjon som belastet Russland, men arbeidet med å kunne deklassifisere relevant informasjon.[34][35]

Både EU og ukrainske ledere omtalte det hele en potensiell krigsforbrytelse,[36] men la ikke frem en definitiv analyse om hvordan det hele gikk til. BBC News fikk for eksempel fatt i satellittbilder som viste at demningen hadde tegn på skader siden i det minste 1. juni, og muligens før dette også. Bildene viste også at de skader man kunne se ikke viste noen endringer av vannstrømmene – dette ble ikke synlig før den 6. juni.[37]

Den 7. juni sa Ukrhidroenerhos sjef Ihor Syrota til en avis i Kyiv at det ville ta minst fem år og koste én milliard dollar å gjenoppbygge demningen.[38]

Per 12. juni 2023 var, ifølge ukrainske myndigheter, 13 personer funnet døde, og 29 var savnet etter dambruddet.[39] I tillegg er 35 døde i russiskokkuperte områder, ifølge russiske myndigheter.[40]

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Crimea’s Water Crisis Is an Impossible Problem for Putin» (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Ponomarenko, Illia (19. juli 2022). «What would a Ukrainian counter-offensive in Kherson look like?». 
  3. ^ Timchenko, V. M.; Korzhov, Ye I.; Guliayeva, O. A.; Batog, S. V. (2015). «Dynamics of Environmentally Significant Elements of Hydrological Regime of the Lower Dnieper Section». Hydrobiological Journal. 51 (6): 75–83. doi:10.1615/HydrobJ.v51.i6.90. 
  4. ^ «Каховська ГЕС – стійкий розвиток та підтримка регіону». uhe.gov.ua (ukrainsk). Arkivert fra originalen 28. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  5. ^ «Soldiers Raise the Russian Flag Over Ukraine Power Plant». GreekReporter.com (engelsk). 24. februar 2022. Arkivert fra originalen 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  6. ^ Ingram, Elizabeth (25. februar 2022). «Russian forces capture Kakhovka hydropower plant in the Ukraine». Hydro Review. Arkivert fra originalen 7. november 2022. 
  7. ^ «Ukraine strikes crucial bridge in Nova Kakhovka». Meduza (engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2022. Besøkt 21. september 2022. 
  8. ^ «Ukrainian forces keep shelling Kakhovka Hydroelectric Power Plant — official». TASS. Arkivert fra originalen 21. september 2022. Besøkt 21. september 2022. 
  9. ^ «Missile attack on Kyiv hydroelectric power plant to not cause catastrophic consequences – Ukrhydroenergo». Interfax-Ukraine (engelsk). 19. september 2022. Arkivert fra originalen 21. september 2022. Besøkt 21. september 2022. 
  10. ^ «Ukraine war: Zelensky accuses Russia of plot to blow up dam». BBC News (engelsk). 21. oktober 2022. 
  11. ^ «Factbox: Is the Kakhovka dam in Ukraine about to be blown?». Reuters (engelsk). 21. oktober 2022. 
  12. ^ «ISW: Russia may be planning false-flag attack on Kakhovka Hydroelectric Power Plant». Meduza (engelsk). Arkivert fra originalen 25. oktober 2022. Besøkt 26. oktober 2022. 
  13. ^ Kilner, James; Bowman, Verity (20. oktober 2022). «'Atomic bomb' of water would be released by Russian false flag attack on Kherson dam». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. 
  14. ^ Ingram, Elizabeth (17. november 2022). «UK government issues update on Kakhovka Dam in Ukraine». Hydro Review. Arkivert fra originalen 27. mars 2023. Besøkt 19. november 2022. 
  15. ^ «The moment an explosion rocks dam near Kherson». BBC News. 
  16. ^ «Russia is draining a massive Ukrainian reservoir, endangering a nuclear plant». NPR. 6. februar 2023. Arkivert fra originalen 15. februar 2023. Besøkt 13. februar 2023. 
  17. ^ a b Victor, Daniel (17. mai 2023). «Ukraine's Chief Justice Removed From Post Over Corruption Charges». The New York Times. 
  18. ^ Evacuations begin after a major dam in southern Ukraine is heavily damaged
  19. ^ «Norske eksperter om ukrainsk demning: – Kan se en klar eksplosjon». www.vg.no. 8. juni 2023. Besøkt 8. juni 2023. 
  20. ^ «- Har vesentlig sterkere motiv». dagbladet.no (norsk). 6. juni 2023. Besøkt 8. juni 2023. 
  21. ^ Borger, Julian; Sabbagh, Dan (6. juni 2023). «Ukraine accuses Russia of blowing up Nova Kakhovka dam near Kherson». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. juni 2023. 
  22. ^ «Stor kraftverksdamm i Nova Kachovka har brustit – evakueringar har inletts». SVT Nyheter (svensk). 6. juni 2023. Besøkt 6. juni 2023. 
  23. ^ Sullivan, Helen (6. juni 2023). «Russia-Ukraine war live: dam near Kherson destroyed by Russian forces, says Ukraine, sparking evacuations». the Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. 
  24. ^ «Ukraine says Russian forces blew up Nova Kakhovka dam in Kherson». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 6. juni 2023. 
  25. ^ USA Today. 7. juni 2023 https://www.usatoday.com/story/news/world/2023/06/07/ukraine-dam-breach-un-warns-of-grave-and-far-reaching-consequences/70296400007/. 
  26. ^ «Ukraine dam: Hundreds of thousands without drinking water, says Zelensky». BBC. 7. juni 2023. 
  27. ^ United Nations Press Release. 6. juni 2023 https://press.un.org/en/2023/sc15310.doc.htm. 
  28. ^ «Ukrainian dam breach: What is happening and what’s at stake». AP. 6. juni 2023. 
  29. ^ «Zelenskiy says dam attack an ‘environmental bomb of mass destruction’ – as it happened». Guardian News. 6. juni 2023. 
  30. ^ «Russian Offensive Campaign Assessment, 6. juni 2023». ISW. 6. juni 2023. 
  31. ^ «Official: Kakhovka dam was blown up by Russia's 205th Motorized Rifle Brigade». Kyiv Independent. 7. juni 2023. 
  32. ^ «Ukraine accuses Russia of blowing up a major dam; Kremlin blames Kyiv». NBC News. 6. juni 2023. 
  33. ^ «Rishi Sunak blasts Russia’s ‘new low’ as MI6 investigates Ukraine dam explosion». Politico EU. 7. juni 2023. 
  34. ^ Courtney Kube and Abigail Williams:U.S. declassifying intelligence pointing to Russia as perpetrator of dam attack, sources say, NBCNews, 2022-06-06
  35. ^ ISW: Russian Offensive Campaign Assessment, June 6, 2023, Institute for the Study of War, 2022-06-06
  36. ^ «Rishi Sunak blasts Russia’s ‘new low’ as MI6 investigates Ukraine dam explosion». Politico EU. 7. juni 2023. 
  37. ^ «What we know about Nova Kakhovka dam incident». BBC News. 6. juni 2023. .
  38. ^ Bivings, Lili (7. juni 2023). «Official: It will take at least 5 years, $1 billion to build new power station after destruction of Kakhovka dam». The Kyiv Independent. 
  39. ^ «Søket etter savnede fortsetter ved Kakhovka-demningen». TV 2 (norsk). Besøkt 13. juni 2023. 
  40. ^ «Russia blocks UN aid for Kakhovka dam collapse victims». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 21. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
  • Kakhovka HPP - UkrHydro.