Lviv sentralstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lviv sentralstasjon
Львів-Головний
LandUkrainas flagg Ukraina
StedLvivs flagg Lviv
Høyde o.h.316 meter
ArkitektLudwik Wierzbicki (1861)
Władysław Sadłowski (1904)
EierUkrzaliznytsia
Åpnet4. november 1861
Tjenester
Plattform(er)5 + 3
Forbindelser
Trikk Trikk1, 4, 6, 9
Buss Buss10, 16, 29, 31, 32, 1Н-7Н.
Antall reisende7,8 mil (2019)[1]
Kart
Lviv sentralstasjon
49°50′23″N 23°59′40″Ø

Lviv sentralstasjon (ukrainsk: Львів-Головний) er hovedjernbanestasjon i Lviv i Ukraina. Stasjonen er også den travleste i den vestlige delen av Ukraina. Den har to terminaler, en som betjener internasjonale og interregionale ruter og en som betjener forstads- og regionale ruter.

Den nåværende stasjonsbygningen åpnet i 1904, og den er et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene på art nouveau-arkitektur i Galicja.

Plassering[rediger | rediger kilde]

Lviv sentralstasjon ligger i nærheten av det historiske sentrum, i Zaliznytsjnyj-bydelen. Foran stasjonen ligger Dvirtseva-plassen med buss- og trikkeholdeplasser. Forstadsterminalen ligger øst for fjerntogstasjonen, langs Horodotska-gaten.[2]

Historikk og utvikling[rediger | rediger kilde]

Historien til jernbanestasjonen begynner i 1841 da regjeringen i det østerrikske keiserrike startet et jernbaneutviklingsprogram i regionen. De planla å bygge en jernbane fra Wien, gjennom Lemberg (Lviv), til Czernowitz (Tsjernivtsi), Brody og andre store byer i regionen. Byggingen av stasjonsbygningen begynte i 1858 og i 1861 ble stasjonen åpnet og det første toget fra Przemysl ankom. Samme år ble det etablert en vanlig togforbindelse med Wien og Krakow. Den første stasjonsbygningen var ikke stor. Inne var det en ventesal, en restaurant og noen få kafeteriaer.[3]

Noen år senere, i 1866, begynte byggingen av en annen jernbanestasjon i nærheten. Bygningen ble finansiert av et privat jernbaneselskap Lemberg-Czernowitz-Jassy-Eisenbahn. Stasjonen fikk navnet Tsjernivtsi stasjon og ble en konkurrent for sentralstasjonen.[4]

På slutten av 19. århundre økte passasjerstrømmen raskt, derfor bestemte regjeringen seg for å bygge en ny, større stasjonsbygning. Den gamle stasjonsbygningen ble revet og i 1904 ble den nye bygningen åpnet. Den nye stasjonen var moderne, med elektrisk belysning og ventilasjon, sentralvarme, elektriske heiser og matriseklokker. Man måtte betale for å få adgang til stasjonen.[5]

Under første verdenskrig ble den nye bygningen alvorlig skadet, og bygningen til Czernowitz-stasjonen ble fullstendig ødelagt. I 1923 ble stasjonen gjenoppbygd, men under andre verdenskrig ble den ødelagt igjen. Stasjonen ble fornyet i 1946.[3] [6]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 var stasjonen et knutepunkt for flyktningene. I april 2022 eksploderte flere russiske missiler nær jernbanestasjonen og drepte syv mennesker og skadet elleve.[7][8]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.the-village.com.ua/village/city/city-news/293451-5-naybilsh-zavantazhenih-vokzaliv-v-ukrayini-za-2019-y
  2. ^ «ПРИМІСЬКИЙ ЗАЛІЗНИЧНИЙ ВОКЗАЛ — контакти, адреса, телефон — Львів | Dlab». www.dlab.com.ua (ukrainsk). Besøkt 29. november 2022. 
  3. ^ a b «Історія Головного залізничного вокзалу Львова - lviv-future.com.ua» (ukrainsk). 31. oktober 2022. Besøkt 26. november 2022. 
  4. ^ Львова, Фотографії Старого (5. mars 2015). «Вокзал, про існування якого майже не знають навіть львів'яни • Фотографії старого Львова». Фотографії старого Львова (ukrainsk). Besøkt 26. november 2022. 
  5. ^ «Львівський вокзал | ЗУАП - Західноукраїнський Архітектурний Портал». zuap.org. Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 26. november 2022. 
  6. ^ «Історія залізничного вокзалу у Львові: як будували одну із визначних споруд міста, - ФОТО». 032.ua - Сайт міста Львова (ukrainsk). Besøkt 26. november 2022. 
  7. ^ ««Стіни затрусилися, це був перший приліт ракети»: Як живе залізничний вокзал «Львів» в умовах війни». Інформаційне агентство Вголос/Vgolos (ukrainsk). Besøkt 26. november 2022. 
  8. ^ «У перші дні війни львівський вокзал приймав у 20 разів більше людей, ніж у мирний час». tvoemisto.tv. Besøkt 26. november 2022.