Hopp til innhald

Overdriving

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Karikatur frå 1827 som gjer narr av hårmoten i samtida ved hjelp av overdriving.

Overdriving er representasjonen av noko som meir ekstremt eller dramatisk enn det er, anten utilsikta eller med vilje. Det kan vera eit retorisk verkemiddel eller ei taleform, brukt til å vekka sterke kjensler eller til å skapa eit sterkt inntrykk.

I kunst kan overdriving nyttast for å skapa vekt eller effekt. Som litterært verkemiddel blir overdriving nytta i ulike sjangrar som poesi, drama og ulike humoritiske sjangrar, og finst også ofte i daglegtale.[1] Mange gonger kan ein nytta det for å omtala noko som betre eller verre enn det eigentleg er.[2] Eit døme på hyperbol er ei utsegn som at «sekken vog eit tonn,»[3] for å syna at han kjendest svært tung, sjølv om han ikkje vog eit heilt tonn.

Overdriving kan òg vera ein type lureri,[4] og eit middel til å forstørre små skader eller problem som unnskyldning for å unngå ansvar.[5]

I kulturen

[endre | endre wikiteksten]
Den skrytande soldaten Pyrgopolynices i ein produksjon av Miles Gloriosus i 2012.

Overdrivaren har vore ein kjend figur i vestleg kultur minst sidan Aristoteles diskuterte dramarolla alazon.[6]

Sjølv om han fyrst og fremst var ein komisk figur, kan den skrytende alazonen òg vera ein aspekt av den tragiske helten: trekk frå Miles gloriosus («Den skrytande soldaten ») i Tamburlaine av Christopher Marlowe, eller tilmed i Shakespeare-stykket Othello, er blitt nemnde, nett som den besette filosofen i Faustus og Hamlet.[7]

Lygesoger er ein type litteratur som ofte gjer bruk av overdriving.

Humor

[endre | endre wikiteksten]

Karikatur er ein type portrett som overdriv eller forvrengjer essensen til ein person eller ting for å skapa ein lett identifiserbar visuell likskap. I litteraturen er karikaturen ei skildring av ein person som bruker overdriving av nokre karaktertrekk og forenkling av andre.

Slapstick er ei form for humor som involverer overdriven fysisk aktivitet som overgår grensene til sunn fornuft.[8][9][10] Desse overdrivne framstillingane finn ein ofte i teiknefilmar og filmkomediar som er retta mot eit yngre publikum.

Overdriving er ein effekt som er særleg nyttig for animasjon, ettersom ei perfekt etterlikning av røyndommen kan sjå statisk og daud ut i teiknefilm.[11] Graden av overdriving er avhengig av om ein søkjer realisme eller ein viss stil, som karikatur eller stilen til ein viss artist. Den klassiske definisjonen av overdriving, brukt av Disney, var å vera tru mot røyndommen, men å presentera han i ei villare, meir ekstrem form.[12] Andre former for overdriving kan involvera det overnaturlege eller surrealistiske, endringar i fysiske karaktertrekk; eller element i forteljinga sjølv.[13] Det er viktig å ha ei viss måte å bedøve på når det blir brukt overdriving. Dersom ein scene inneheld fleire element, skal det vera ein balanse i korleis desse elementa blir overdrivne i forhold til kvarandre, for å unngå å forvirra eller overvelda sjåaren.[14]

I samfunnet

[endre | endre wikiteksten]
Overdriving om faren ved kinesisk innvandring til USA: 'small pox', 'immorality' og 'ruin to white labor.'

Journalistikk

[endre | endre wikiteksten]

Schopenhauer såg overdriving som essensielt for journalistikk.[15] Han kan ha overdrive, men «den gule pressa» bygde på overdriving,[16] og faktasjekk og uavhengig verifikasjon har ikkje lukkast i å undertrykke klikkfang eller overdrivne overskrifter.[17]

Politikk

[endre | endre wikiteksten]
Før valet i 1800 åtvara forkjemparar for John Adams om kva som ville skje om Thomas Jefferson vann valet: «murder, robbery, rape, adultery and incest will openly be taught and practiced».[18]

Politikarar kan overdriva.[19] Under valprosessar kan ein forventa overdriving.[20] Utanfor desse kan propaganda styrkja ein sitjande posisjon.[21]

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ «Definition of Hyperbole». Literary Devices. Henta 10. januar 2014. 
  2. ↑ «Definition of HYPERBOLE». www.merriam-webster.com. 
  3. ↑ Mahony, David (2003). Literacy Tests Year 7. Pascal Press. s. 82. ISBN 978-1877085369. 
  4. ↑ Guerrero, L., Anderson, P., Afifi, W. (2007). Close Encounters: Communication in Relationships (2nd ed.). Los Angeles: Sage Publications.
  5. ↑ R. Rogers Clinical Assessment of Malingering and Deception 3rd Edition, Guilford, 2008. ISBN 1593856997
  6. ↑ Aristotle, Ethics (Penguin 1976) p. 165.
  7. ↑ Frye, p. 39.
  8. ↑ «slapstick – definition of slapstick by the Free Online Dictionary, Thesaurus and Encyclopedia». Thefreedictionary.com. Henta 29. april 2013. 
  9. ↑ «Slapstick Comedy – film, cinema». Filmreference.com. Henta 29. april 2013. 
  10. ↑ «Slapstick comedy definition of Slapstick comedy in the Free Online Encyclopedia». Encyclopedia2.thefreedictionary.com. Henta 29. april 2013. 
  11. ↑ Lightfoot, Nataha. «12 Principles». Animation Toolworks. Arkivert frå originalen 9 June 2016. Henta 27 June 2008. 
  12. ↑ Johnston & Thomas (1981), pp. 65–66.
  13. ↑ Willian. «Exaggeration». Blender. Arkivert frå originalen 7 February 2009. Henta 28 June 2008. 
  14. ↑ De Stefano, Ralph A. «Exaggeration». Electronic Visualization Laboratory, University of Illinois at Chicago. Arkivert frå originalen 13 April 2001. Henta 28 June 2008. 
  15. ↑ Schopenhauer, Arthur (2017). Delphi Collected Works of Arthur Schopenhauer. Delphi Series Eight 12. Hastings, East Susse: Delphi Classics. s. 109. ISBN 978-1786560889. Henta 21. juni 2019. «Exaggeration of every kind is as essential to journalism as it is to the dramatic art; for the object of journalism is to make events go as far as possible. Thus it is that all journalists are, in the very nature of their calling, alarmists; and this is their way of giving interest to what they write.» 
  16. ↑ Griffin, Brett (2018). Yellow Journalism, Sensationalism, and Circulation Wars. The Fourth Estate: Journalism in North America. New York: Cavendish Square Publishing, LLC. s. 102. ISBN 978-1502634719. Henta 21. juni 2019. «yellow journalism[: ...] a style of reporting that relied on exaggerted or invented stories of scandal and crime to attract readers; attention.» 
  17. ↑ Griffin, Brett (2018). Yellow Journalism, Sensationalism, and Circulation Wars. The Fourth Estate: Journalism in North America. New York: Cavendish Square Publishing, LLC. s. 102. ISBN 978-1502634719. Henta 21. juni 2019. «yellow journalism[: ...] a style of reporting that relied on exaggerted or invented stories of scandal and crime to attract readers; attention.» 
  18. ↑ Unger, Rick. «The Dirtiest Presidential Campaign Ever? Not Even Close!». Forbes. Henta 20. april 2012. 
  19. ↑ Til dømes: Anchimbe, Eric A. (2012). «Private dialogue in public space: 'Motions of support' letters as response to political action». I Berlin, Lawrence N.; Fetzer, Anita. Dialogue in Politics. Dialogue studies 18. Amsterdam: John Benjamins Publishing. s. 144. ISBN 978-9027210357. Henta 21. juni 2019. «Several communicative strategies commonly identified with political discourse produced by politicians can be found in the MoS written by the common people in a bid to represent their voices in the political process in Cameroon. Among these strategies are persuasion, exaggeration, manipulation, vagueness, and falsehood.» 
  20. ↑ Til dømes: Fraser, Tony (2009). «Trinidad and Tobago». I Esipisu, Manoah; Khaguli, Isaac E. Eyes of Democracy: The Media and Elections. London: Commonwealth Secretariat. s. 52. ISBN 978-0850928983. Henta 21. juni 2019. «The first requirement of a journalist covering an election in Trinidad and Tobago is to understand the multicultural nature and culture of the people, the disposition to exaggeration of politicians and political parties, the apparent contradictions of the culture and to vow not to take the country's politics too seriously.» 
  21. ↑ Jowett, Garth; O'Donnell, Victoria (2006). «How to Analyze Propaganda». Propaganda and Persuasion (4th utg.). Thousand Oaks, California: Sage Publications. s. 283. ISBN 978-1412908986. Henta 21. juni 2019. «Exaggeration is often associated with propaganda. Goebbels said that outrageous charges evoked more belief than milder statements.» 
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Overdriving&oldid=3611767»