Hopp til innhold

Skihopping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Skihopp»)
Magnus Moan i Holmenkollen 2005
Artikkelen inngår i serien om

Skihopping

Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010. Foto: Erlend B. Bjørtvedt.
Øvelsene

Skihopping • Skiflyging • Kombinert

Konkurranser

OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM i skiflyging • NM

Hoppbakker

OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund • Lillehammer • Granåsen

Aktivitet

Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping

Skihopping er en vinteridrett tilhørende nordiske grener hvor utøveren, med ski på beina, starter med å kjøre ned et ovarenn, sittende på huk, som regel fra et stillas, ofte utstyrt med en startbom festet til en flyttbar avsats, og ut på et rampeformet hopp hvorfra utøveren tar sats (går fra huksittende til stående) og forsøker å sveve over kulen og deretter så langt nedover unnarennet som mulig før nedslaget (landingen), det hele gjennomført så stilfullt som mulig, og avslutter ved å renne ned overgangen og ut på sletta.

Utøveren får utregnet en poengsum, basert på et fastsatt antall lengdepoeng, som varierer med bakkens størrelse, og på stilkarakterer på en skala fra 1 til 20 stilpoeng, gitt av fem dommere. Fra og med 2010 gis det også et tillegg/fratrekk i poengsummen basert på vindforholdene (retning og styrke på ulike punkter i unnarennet) og hvilken avsats løperen starter fra.

Satsen, som er bevegelsen for å komme fra sittestilling brukt i ovarennet til oppreist stilling idet løperen forlater hoppet, regnes som den mest kritiske detaljen for et vellykket skihopp. Etter satsen følger rotasjonen for at kroppen og skiene skal være tilpasset det dynamiske lufttrykket underveis i den påfølgende svevfasen. Landingen skal helst utføres med et telemarknedslag, hvor løperen bøyer i knærne med den ene skien ført fremover. Denne teknikken ble brukt for å kunne stoppe en ubalanse forover eller bakover som kunne resultere i fall. Nå hindrer sko og bindinger i stor grad dette.

Skihopping kan være både en individuell øvelse og en lagkonkurranse, såkalt laghopping. Dessuten inngår skihopping som en av to øvelser i kombinert.

Teknisk utforming

[rediger | rediger kilde]
Den gamle Holmenkollbakken (revet i 2008), Oslo
Hoppbakkene i Granåsen, Trondheim
Hoppbakken i Kaipola, Finland

En skibakke består ovenfra og ned av et stillas (av tre, betong eller snø), et ovarenn med radius, et hopp, en kul, et unnarenn, et konstruksjonspunkt, en overgang, en fallgrense og en slette. Konstruksjonspunktet (tidligere kalt kritisk punkt), forenklet betegnet som K-punktet eller bare K og egentlig en linje på tvers av bakken, er starten av overgangen. Det er altså det bratteste stedet i bakken. Dersom bakken har et bratteste parti over en gitt lengde, er K-punktet det nederste, bratteste stedet.

Lengste lovlige hopplengde, uten at omgangen blir kansellert og farten blir satt ned, settes normalt i forhold til konstruksjonspunktet, f.eks. 10 % over.

Bakketyper

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hoppbakke

Skihopping utøves i ulike bakkestørrelser. En skiller mellom småbakke (10 – 50 m), mellombakke (50 – 85 m), normalbakke (85 – 110 m), storbakke (110 – 160 m) og skiflygingsbakke (> 160 m). I verdenscupen konkurreres det i de tre sistnevnte typene bakker, i VM og OL i normalbakke og storbakke.

Utstyr

[rediger | rediger kilde]

Hoppski er både spesielt lange og brede (konstant langs skien) i forhold til andre typer ski. Den har en lett bøyd tupp foran som skal hindre skien å bremse mot løssnø som for alle typer ski. Det er innført en regel for maksimalt tillatt skilengde for en hopper. Denne har endret seg litt over tid. Her er noen regler som har eksistert, i kronologisk rekkefølge (hvor Høyde betegner hopperens høyde i cm og Vekt er hopperens vekt med hoppdress og -sko i kg):

  • Skilengde = Høyde + 80 cm
  • Skilengde = 0,9 x Høyde + 1,5 x (Hoppervekt + Skivekt) (Helge Nørstruds første forslag fra 1996)
  • Skilengde = 1,45407 x Høyde (Forenklet forslag fra Nørstrud)
  • Skilengde = 1,46 x Høyde (Opprundet regel fra FIS, nov. 1997)
  • Skilengde = 1,46 x Høyde + 0,675 * (BMI - 20) (Ny regel fra 2005. BMI er kroppsmasseindeks = Vekt/(Høyde*Høyde) )

Hoppsko, ofte betegnet hoppstøvler, har en kraftig støtte bak leggen, noe som forhindrer hopperen i å komme bakpå, samt hjelper ham til å holde bedre balanse. Man fester bindingen i støvelens tupp og med en hælstropp bak på støvelens hæl.

Hoppdresser er sydd på en slik måte at de slipper inn luft foran og demmer opp bak. Hensikten er å få en slags "vinge-effekt", så hopperen får mer luft å flyte på.

Dommere og poengsum

[rediger | rediger kilde]
Telemarksnedslag i Miyanomori-bakken, Sapporo.

I konkurranser er det både lengdedommere for å anslå hoppets lengde (etter hvert med video som hjelpemiddel: videomåling) og stildommere som bedømmer stil på en skala fra 0 til 20. Et stående hopp skal gis minst 10 i stil. Lengde og stil er grunnlaget for poengsetting. Stilbedømningen fra tre av fem dommere (dårligste og beste verdi strykes) summeres og legges til lengdepoengene. Lengdepoengene regnes ut ved at bakkens k-punkt brukes som tabellpunkt. En hopplengde tilsvarende k-punktet gir 60 poeng. Forskjellen mellom hoppets målte lengde og k-punkt-lengden multipliseres med aktuell bakkes meterverdi og trekkes fra/legges til de 60 poengene.

Den totale poengsummen fra de to hoppene i en konkurranse er grunnlaget for å rangere hopperne.

Meterverdier

[rediger | rediger kilde]
Spesielt hopp Kombinert hopp
K-punkt Meterverdi K-punkt Meterverdi
m poeng/m m poeng/m
< 20 5,2 < 20 5,2
20 - 24 4,8 20 - 24 4,8
25 - 29 4,4 25 - 29 4,4
30 - 34 4,0 30 - 34 4,0
35 - 39 3,6 35 - 39 3,6
40 - 49 3,2 40 - 44 3,2
50 - 59 2,8 45 - 59 2,8
60 - 69 2,4 60 - 74 2,4
70 - 79 2,2 75 - 84 2,0
80 - 99 2,0 85 - 99 2,0
100 - 169 1,8 > 100 1,2
> 170 1,2

I Norge benytter kombinert hopp og spesielt hopp samme meterverdi. Unntak gjelder for bakker over 100 meter der kombinert hopp bruker meterverdien 1,2.

Wielka krokiew-bakken i Zakopane, Polen

Vindmåling

[rediger | rediger kilde]

Vindens styrke og retning har rimeligvis betydning for hvilken lengde som oppnås. For å redusere denne faktorens påvirkning på resultatene blir det gjort vindmåling på to eller tre steder i unnarennet. For en konkurranse settes det en nedre og øvre grense for hastighet i fartsretning på de ulike målepunktene. Paret av grenser betegnes gjerne korridor og kan være både motvind (gunstig) og medvind eller bakvind (ugunstig).

Sommerhopping

[rediger | rediger kilde]

De senere årene har en bygd hoppbakker som også kan brukes om sommeren. Det anvendes spor av porselen i ovarennet og plast i unnarennet.

Skihopping i 1905
Herman Paus hopper i Hyttlibakken ved Tryvannshøgda ca. 1919
Foto: Narve Skarpmoen

Historie

[rediger | rediger kilde]

Skihopping regnes å ha oppstått i Morgedal, Telemark. Den første dokumenterte konkurransen foregikk i Trysil i 1862. Den første alminnelig kjente konkurransen ble arrangert i Husebybakken, Ullern, Oslo, i 1879. Opprinnelig inngikk hoppingen som del av et langrenn, og det ble ikke målt hopplengde, bare bedømt stil på en skala fra 1 til 5. Denne årlige konkurransen ble flyttet til Holmenkollen i 1892, og Holmenkollen har siden vært regnet som skisportens «Mekka».

Utvikling av teknikker

[rediger | rediger kilde]

Skihopping ble tradisjonelt praktisert med skiene tilnærmet side ved side gjennom svevet. Armene ble aktivt brukt for å holde balansen, og det ble regnet som god stil at en veivet med armene.

Kongsbergknekk var en stil som ble utviklet på Kongsberg på begynnelsen av 1920-tallet av Jacob Tullin Thams og Sigmund Ruud. De begynte å hoppe mer framoverlent enn tidligere, utført med en karakteristisk knekk i hoften. Armene holdt de ut til siden eller framover. Kongsbergknekken var den dominerende hoppstilen fram til finnestilen, med strak kropp og armene lagt bakover langs kroppen, overtok på 1950-tallet. Noen prøvde å ha armene framover mot slutten av svevet for bedre flyt (f.eks. Helmut Recknagel).

Den hopperen som kanskje særlig var kjent for Kongsbergknekken var Birger Ruud. Andre kjente hoppere med denne stilen var Kaare Walberg, Alf Andersen og Sven Selånger. Også Karl Hovelsen, som bodde i USA fra 1905 til 1922, og ble en pioner for skisporten der, hoppet med knekk i hoften. Sepp Bradl brukte teknikken da han i 1936 var den første som hoppet over 100 meter.

Hoppnormen ble ikke tilpasset Kongsbergknekken (med svak bøyning i hoften) før i 1936. Fra 1918 og fram til da hadde normens ideal vært å hoppe med strak kropp, ev. kombinert med opptrekk av beina.

Svenske Jan Boklöv lanserte dagens V-stil hvor skiene vinkles utover i en V. Alle hoppere gikk etter hvert (rundt 1990) over til denne stilen ettersom den hadde klare aerodynamiske fordeler og bidro til større lengder. I starten var vinkelen ganske liten, men den økte etter hvert. I 2004 ble begrepet W-stil lansert for en stil hvor det er en viss avstand mellom bakre skiender, nå ofte kalt H-stil.

Aerodynamiske hensyn er blitt stadige viktigere etter hvert som hopplengdene har økt. Nå blir flere faktorer regulert: skilengde kontra hopperens høyde og vekt, skidressenes romslighet og gjennomstrømningsgrad.

En annen påfallende endring fra tidligere er at hopperne nå sitter i ovarennet med armene bakover, mens armene tidligere var rettet fremover. Denne teknikken som reduserer luftmotstanden ble først tatt i bruk i et internasjonalt hopprenn av Heinz Wosipiwo under VM 1974 i Falun.[1]

Skihopping for kvinner

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kvinner i skihopping

Helt frem til 1990-tallet ble jenter/kvinner nektet å hoppe på linje med mannlige hoppere. Først i 1998 var det en uoffisiell kvinneklasse i junior-VM, og året etter ble den første sammenlagtturneringen for kvinner, Ladies Grand Prix, holdt. Sesongen 2004/05 startet kontinentalcupen for kvinner opp. I 2009 ble det første offisielle VM-rennet for kvinner (senior) arrangert, men kvinnene fikk ikke hoppe under OL i Vancouver i 2010.

Det første offisielle verdenscuprennet for kvinner skjedde i Lysgårdsbakkene på Lillehammer 3. desember 2011. Vinneren Sarah Hendrickson fra USA ble historisk med sin seier i dette rennet. Beste norske utøver ble Anette Sagen med sin 8.-plass.

Nytt i VM-sammenheng er mixed-konkurransen der to kvinnelige og to mannlige hoppere representerer hvert sitt land. Det første VM av denne typen ble arrangert i 2013 og vinner ble Japan med Norge på 4.-plass.

19. mars 2023 fikk de beste kvinnehopperne konkurrere i skiflygingsbakken i Vikersund som del av RawAir, der Ema Klinec vant med ny verdensrekord for kvinner på 226 meter. 17. mars 2024 satte Silje Opseth ny verdensrekord med 230,5 meter i det første verdenscuprennet i skiflyging for kvinner.[2] I prøveomgangen før rennet, hoppet Opseth 236,5 meter, men falt.[2]

Skihoppings geografiske utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Kart generert med data og funksjonalitet fra: Wikidata

Sentrale skihoppanlegg i verden
Sentrale skihoppanlegg i verden

Skihopping drives av naturlige årsaker i de deler av verden som har et klima som egner seg for vinteridrett. Dette til tross for at moderne hoppbakker med plastmatter åpner muligheter for å drive idretten også i land som ikke har snø. Verdens fremste skihoppnasjoner for tiden er Tyskland, Østerrike, Norge, Polen og Slovenia. Andre land med lange tradisjoner for skihopping er Finland, Sverige, Russland, Tsjekkia, Italia, Sveits, Frankrike, Japan, USA og Canada. De siste årene er Sør-Korea kommet med som en aktiv skihoppnasjon. Andre land som har eller har hatt en viss aktivitet innen skihopping, og som også har hatt deltakere i verdenscupen, er Estland, Ukraina, Belarus, Kasakhstan, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria og Spania. Skihopping drives på lavt nivå også i land som Kina, Georgia og Kirgisistan. Selv land som Storbritannia og Nederland har vært representert i verdenscup og mesterskap, og Tyrkia arrangerte Vinteruniversiaden i 2011, og bygde et skihoppanlegg av internasjonal standard. Vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo i Jugoslavia, nå Bosnia-Hercegovina, men Bosnia har aldri hatt noe aktivt miljø for skihopping.

De landene som har arrangert verdenscuprenn er Canada, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. I tillegg har altså Bosnia-Hercegovina (da i Jugoslavia) arrangert vinter-OL.

Kilde: FIS

Arenaer

[rediger | rediger kilde]
Den nye Holmenkollbakken ferdigstilt i 2010

Konkurranser

[rediger | rediger kilde]

Olympiske mestre (menn)

[rediger | rediger kilde]
År Øvelse Vinner Land
1924 Storbakke Jacob Tullin Thams Norge
1928 Storbakke Alf Andersen Norge
1932 Storbakke Birger Ruud Norge
1936 Storbakke Birger Ruud Norge
1948 Storbakke Petter Hugsted Norge
1952 Storbakke Arnfinn Bergmann Norge
1956 Storbakke Antti Hyvärinen Finland
1960 Storbakke Helmut Recknagel Tyskland
1964 Normalbakke Veikko Kankkonen Finland
Stor bakke Toralf Engan Norge
1968 Normalbakke Jiří Raška Tsjekkoslovakia
Stor bakke Vladimir Belousov Sovjetunionen
1972 Normalbakke Yukio Kasaya Japan
Stor bakke Wojciech Fortuna Polen
1976 Normalbakke Hans-Georg Aschenbach Øst-Tyskland
Stor bakke Karl Schnabl Østerrike
1980 Normalbakke Anton Innauer Østerrike
Stor bakke Jouko Törmänen Finland
1984 Normalbakke Jens Weißflog Øst-Tyskland
Stor bakke Matti Nykänen Finland
1988 Normalbakke Matti Nykänen Finland
Stor bakke Matti Nykänen Finland
Stor bakke Lag Finland Finland
1992 Normalbakke Ernst Vettori Østerrike
Stor bakke Toni Nieminen Finland
Stor bakke Lag Finland Finland
1994 Normalbakke Espen Bredesen Norge
Stor bakke Jens Weißflog Tyskland
Stor bakke Lag Tyskland Tyskland
1998 Normalbakke Jani Soininen Finland
Stor bakke Kazuyoshi Funaki Japan
Stor bakke Lag Japan Japan
2002 Normalbakke Simon Ammann Sveits
Stor bakke Simon Ammann Sveits
Stor bakke Lag Tyskland Tyskland
2006 Normalbakke Lars Bystøl Norge
Stor bakke Thomas Morgenstern Østerrike
Stor bakke Lag Østerrike Østerrike
2010 Normalbakke Simon Ammann Sveits
Stor bakke Simon Ammann Sveits
Stor bakke Lag Østerrike Østerrike
2014 Normalbakke Kamil Stoch Polen
Stor bakke Kamil Stoch Polen
Stor bakke Lag Tyskland Tyskland
2018 Normalbakke Andreas Wellinger Tyskland
Stor bakke Kamil Stoch Polen
Stor bakke Lag Norge Norge
2022 Normalbakke Ryōyū Kobayashi Japan
Stor bakke Marius Lindvik Norge
Stor bakke Lag Østerrike Østerrike

Helserisiko

[rediger | rediger kilde]

Skihopping kan falle med alvorlige helsemessige konsekvenser. Noen idrettsutøvere, som Paul Außerleitner, døde. Andre konsekvenser kan være ryggmargsskader (Pekka Salo,[3] Nicholas Fairall, Lukas Müller og den sveitsiske utøveren i nordisk kombinasjon Matthias Lötscher[4]), beinbrudd (Steinar Bråten,[5] Masahiro Akimoto,[6] John Lockyer,[7] Ulrike Gräßler[8]) og traumatisk hjerneskade (Simon Ammann, Thomas Morgenstern,[9] Eva Pinkelnig,[10] Sondre Ringen[11]).

Etter at V-stilen seiret, ble flyfasen viktigere enn hoppet. Dette gjorde det stadig mer fordelaktig å ha en lav kroppsvekt. På grunn av dette skjedde tilfeller av anoreksi (Stephan Zünd[12]), bulimi, depresjoner (Anna Twardosz[13]), det relative energiunderskuddet i sport (Maren Lundby[14]) og en forstyrret menstruasjon.[15] Denne faren skal reduseres ved å bestemme skitengden basert på BMI. Imidlertid kan den reduserte skitengden kompenseres med en lav kroppsvekt[16] eller de moderne ski. Mange nåværende og tidligere idrettsutøvere har uttalt seg om dette emnet, inkludert Frank Löffler,[17] Michael Möllinger,[18] Daniel Forfang,[19] Michael Neumayer,[20] Martin Schmitt,[21] Anton Innauer,[22] Alexander Pointner,[23] Johan Remen Evensen,[24] Andreas Bauer,[25] Maren Lundby, Lindsey Van,[26] Christoph Eugen, Andreas Goldberger,[27] Jens Weißflog,[28] Simon Ammann,[29] Gregor Deschwanden,[30] Kamila Karpiel,[13][31] Thomas Thurnbichler, Alexander Stöckl,[32] Sven Hannawald,[33] Dominik Peter, Silje Opseth,[34] og Katharina Schmid.[35] Janne Ahonen rapporterte også om radikale dietter og konsekvensene av dem i sin selvbiografi. Gregor Deschwanden og Maren Lundby ba om en fast undervekst for BMI.[30][36]

De siste årene har kneskader forekommet ofte.[37][38] Årsakene som er oppgis er skibindingene og pads under skihoppernes sko, for eksempel fra Mario Stecher,[39] Lukas Müller,[40] den tidligere utstyrsinspektøren Sepp Gratzer,[41] Johan Remen Evensen og Eirin Maria Kvandal.[42]

Sven Hannawald[43] og Thomas Morgenstern[44] snakket offentlig om det psykologiske stresset ved sport. Hannawald led av utbrenthet.[45]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ifølge Arne Scheie i NRK 5. februar 2012.
  2. ^ a b Nessler, Simon Zetlitz (17. mars 2024). «Silje Opseth falt stygt etter monsterhopp i Vikersund». NRK.no. Besøkt 17. mars 2024. 
  3. ^ «Suomalainen mäkilegenda muistelee ystävänsä halvaantumista lentomäessä lähes 60 vuotta sitten – ”Elämänhalu katosi”» (på finsk). is.fi. 26. desember 2019. Besøkt 5. desember 2022. 
  4. ^ ««Wer aufgibt, hat verloren»» (PDF) (på tysk). paraplegie - Das Magazin der Gönner-Vereinigung der Schweizer Paraplegiker-Stiftung No. 153 p. 10. Besøkt 30. mai 2025. 
  5. ^ «Et av de styggeste fallene jeg har sett» (på norsk). aftenposten.no. Besøkt 30. mai 2025. 
  6. ^ «"Morgenstern til sykehus etter grusomt fall i Kulm"» (på norsk). Verdens Gang. 10. januar 2014. Besøkt 3. juni 2015. 
  7. ^ «Lockyer jumps into Hall of Fame» (på engelsk). tbnewswatch. 29. august 2009. Besøkt 7. desember 2013. 
  8. ^ Luis Holuch: Die medial-historische Entwicklung des Damen-Skispringens: Medienberichterstattung und Historie im Fokus. Engelsdorfer Verlag, Leipzig 2017; ISBN 978-3-96008891-2, p. 215.
  9. ^ «Skandal-Springen in Kuusamo: Perversion des Leistungssports» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 6. juni 2025. 
  10. ^ «Kratky sucht das Glück... und findet: Eva Pinkelnig!» (på tysk). orf.at. Besøkt 12. mars 2025. 
  11. ^ «Sondre Ringen spricht offen über qualvolle Zeit nach Horror-Sturz in Engelberg – Norweger hat immer noch Beschwerden» (på tysk). eurosport.de. 27. september 2024. Besøkt 23. februar 2025. 
  12. ^ «Mehr Training, weniger Essen – Magersucht bei Sportlern» (på tysk). srf.ch. Besøkt 9. juni 2025. 
  13. ^ a b «BMI-Regel sorgt für Zoff im polnischen Verband» (på tysk). skispringen.com. 6. april 2025. Besøkt 6. april 2025. 
  14. ^ «Wenn Leichtsein zum schweren Problem wird» (på tysk). Deutsche Welle. Besøkt 8. juni 2025. 
  15. ^ «Gewichtsreduzierende Maßnahmen im Skisprungsport: eine Analyse der angewandten Strategien & Empfehlungen» (på tysk). Universitäts- und Landesbibliothek Tirol. Besøkt 31. mai 2025. 
  16. ^ «Is it still important to be light in ski jumping?» (på engelsk). United States National Library of Medicine. Besøkt 9. juni 2025. 
  17. ^ «Löffler erhebt schwere Vorwürfe» (på tysk). www.schwarzwaldadler.de. 14. desember 2003. Besøkt 21. april 2009. 
  18. ^ «Ein Karren voller Dreck» (på tysk). Der Spiegel. 28. desember 2003. Besøkt 6. juni 2025. 
  19. ^ «Daniel Forfang gir seg etter "slankepress"» (på norsk). Nordlys. 30. august 2006. Besøkt 3. januar 2009. 
  20. ^ «An der Grenze zur Magersucht» (på tysk). faz.net. 3. januar 2010. Besøkt 20. februar 2025. 
  21. ^ «»Ich ging jahrelang hungrig ins Bett«» (på tysk). Der Spiegel. 15. mars 2024. Besøkt 21. april 2025. 
  22. ^ «Das Leben der Papiermänner» (på tysk). Der Spiegel. 7. februar 2010. Besøkt 29. mai 2025. 
  23. ^ https://www.tagesspiegel.de/sport/skispringer-mit-bindungsangst-1897696.html. 
  24. ^ «Remen Evensen orker ikke å slanke seg mer» (på norsk). nrk.no. 20. februar 2012. Besøkt 16. mai 2025. 
  25. ^ «Warum das Gewicht plötzlich wieder ein Problem im Skispringen ist» (på tysk). augsburger-allgemeine.de. 29. oktober 2021. Besøkt 30. mai 2025. 
  26. ^ «Lundby-forslag ville gitt Tande startnekt: – Jeg sliter fortsatt» (på norsk). nrk.no. 17. februar 2025. Besøkt 22. februar 2025. 
  27. ^ «Die Skispringer werden schon wieder dünner» (på tysk). welt.de. 3. januar 2017. Besøkt 19. februar 2025. 
  28. ^ «Jens Weißflog befürchtet Hunger-Debatte» (på tysk). sport1.de. Besøkt 19. februar 2025. 
  29. ^ «Bekommt das Skispringen wieder ein Magersucht-Problem?» (på tysk). blick.ch. 21. desember 2020. Besøkt 19. februar 2025. 
  30. ^ a b «Wie leicht ist zu leicht?» (på tysk). srf.ch. 4. mars 2021. Besøkt 19. februar 2025. 
  31. ^ «Kamila Karpiel zawiesiła karierę» (på polsk). skijumping.pl. 1. oktober 2022. Besøkt 6. april 2025. 
  32. ^ «Olympiasieger Daniel-André Tande wehrt sich gegen mögliche Regel-Revolution des BMI im Skispringen» (på tysk). eurosport.de. 3. februar 2023. Besøkt 26. februar 2025. 
  33. ^ «Hungern für Gold – Essstörungen im Spitzensport | Langlauf | Turnen | DokThema | BR» (på tysk). Youtube.com. 11. mars 2023. Besøkt 24. februar 2025. 
  34. ^ «Avslører vektproblemer og vonde tanker: – Føler meg som en ordentlig mislykket person» (på norsk). nrk.no. 16. februar 2025. Besøkt 19. februar 2025. 
  35. ^ «VM-vinnar opnar opp etter Opseths vektproblem: – Eg har kjent det same» (på norsk). nrk.no. 7. mars 2025. Besøkt 9. mars 2025. 
  36. ^ «Verdt sin vekt i gull» (på norsk). nrk.no. 16. februar 2025. Besøkt 31. mai 2025. 
  37. ^ «Studie klärt auf: So anfällig sind Skispringer für Verletzungen» (på tysk). skispringen.com. 23. september 2019. Besøkt 19. mai 2025. 
  38. ^ «Glanzlichter der Powerfrauen sorgen für positive Zukunftsaussichten» (på tysk). skispringen.com. 1. april 2019. Besøkt 12. mai 2025. 
  39. ^ «Mario Stecher: „Die vielen Knieverletzungen sind bedenklich“» (på tysk). kleinezeitung.at. 27. desember 2019. Besøkt 19. februar 2025. 
  40. ^ «Lukas Müller über seine Vision, Behinderten-Sprüche und magere Skispringer» (på tysk). youtube.com. 7. oktober 2019. Besøkt 19. februar 2025. 
  41. ^ «Reglementänderungen stehen bevor» (på tysk). skispringen-news.de. 16. mai 2020. Besøkt 6. juni 2025. 
  42. ^ «Kallar skaderaset ein epidemi – ekspert hevdar denne detaljen har skulda» (på norsk). nrk.no. 3. mars 2025. Besøkt 22. mars 2025. 
  43. ^ «Interview: Wie sich Sven Hannawald nach Burnout zurückgekämpft hat» (på tysk). rnd.de. Besøkt 29. mars 2025. 
  44. ^ «Die Angst ist oft der härteste Gegner» (på tysk). deutschlandfunkkultur.de. Besøkt 29. mars 2025. 
  45. ^ «Interview: Wie sich Sven Hannawald nach Burnout zurückgekämpft hat» (på tysk). rnd.de. Besøkt 9. juni 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skihopping&oldid=25180402»