Louis Botha: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler.{{Tr}} Botha, som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.{{Tr}} |
I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler.{{Tr}} Botha, som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.{{Tr}} |
||
Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, [[Jan Smuts]], dannet han [[South African Party]], eller SAP. Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under [[James Barry Munnik Hertzog]]s [[Nasjonalistpartiet (Sør-Afrika)|Nasjonalistparti]].{{Tr}} Da Sør-Afrika fikk status som [[dominion]] i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør-Afrika. |
Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, [[Jan Smuts]], dannet han [[South African Party]], eller SAP. Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under [[James Barry Munnik Hertzog]]s [[Nasjonalistpartiet (Sør-Afrika)|Nasjonalistparti]].{{Tr}} Da Sør-Afrika fikk status som [[dominion]] i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør-Afrika.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032303019|tittel=Damms illustrerte. Det 20. århundre|forlag=Damm|utgivelsesår=1998|isbn=8252533353|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403078|tittel=Det 20. århundre|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1995|isbn=8203164935|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> |
||
=== Første verdenskrig === |
=== Første verdenskrig === |
||
Sideversjonen fra 15. jun. 2025 kl. 11:45
| Louis Botha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. september 1862 Greytown, Natal | ||
| Død | 27. august 1919 Pretoria[1] Spanskesyken, influensa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Annie Botha | ||
| Far | Louis Botha[2] | ||
| Søsken | Christiaan Botha | ||
| Parti | South African Party | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i |  andre boerkrig-- Colenso -- Spion kop -- Retretten fra Pretoria .svg?lang=no){kind=small} Første verdenskrig:-- Felttoget i Sørvest-Afrika | ||
| Signatur | |||
 | |||
Louis Botha (født 27. september 1862 i Greytown i Natal, død 27. august 1919 i Pretoria) var en afrikander som ble den første statsminister i Unionen Sør-Afrika, forløperen til dagens sørafrikanske stat.
Virke
Han ble medlem av parlamentet i Transvaal i 1897 som representant for Vryheid. To år senere kjempet Botha i andre boerkrig, innledningsvis under Lucas Meyer i det nordlige Natal, og senere som general i ledelsen ved Colenso og Spion Kop.[3] Da Petrus Jacobus Joubert døde, ble han øverstkommanderende for Transvaals boere[3] hvor han demonstrerte sine evner igjen ved Belfast-Dalmanutha. Etter Pretorias fall ledet han et konsentrert geriljafelttog mot britene sammen med Koos de la Rey og Christiaan de Wet. Suksessen til tiltakene hans ble sett i den jevne motstanden som boerne tilbød helt til krigen tok slutt etter tre år.[trenger referanse]
Han var den fremste representanten til sine landsmenn i fredsforhandlingene i 1902 der boerne fikk løfte om selvstyre når omstendigheten tillot.[3] Etter at Transvaal fikk selvstyre i 1907, ble general Botha bedt om å danne en regjering, og våren samme år deltok han i en konferanse for kolonistatsministere som ble holdt i London. Under hans besøk i England ved denne anledningen, erklærte Botha Transvaals helhjertede tilhørighet til det britiske imperiet, og hans intensjoner med å arbeide for landets velferd uavhengig av rasemotsetninger.[trenger referanse] På denne tiden henviste dette til boere/afrikandere som en separat rase fra britiske sørafrikanere.[trenger referanse]
I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler.[trenger referanse] Botha, som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.[trenger referanse]
Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, Jan Smuts, dannet han South African Party, eller SAP. Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under James Barry Munnik Hertzogs Nasjonalistparti.[trenger referanse] Da Sør-Afrika fikk status som dominion i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør-Afrika.[4][5]
Første verdenskrig
Etter at første verdenskrig startet, sendte han styrker for å ta Tysk Sørvest-Afrika, et trekk som var upopulært blant boerne som fremprovoserte boeropprøret.[trenger referanse]
På slutten av krigen ledet han en kort tid den britiske militærmisjonen til den andre polske republikk under den polsk-sovjetiske krig. Da Botha ble syk tok Adrian Carton de Wiart over rollen.[6] Han hevdet at betingelsene i Versaillestraktaten var for harde mot aksemaktene, men signerte traktaten.[trenger referanse]
Han døde av spanskesyken.[trenger referanse] En statue av Botha ble satt opp foran parlamentsbygningen i Pretoria.[7]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609615.
- ^ Damms illustrerte. Det 20. århundre. Oslo: Damm. 1998. ISBN 8252533353.
- ^ Det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. 1995. ISBN 8203164935.
- ^ Harrison, E.D.R. (2013). «'An Absolute Non-Ducker': Carton De Wiart in the Great War». Journal of the Society for Army Historical Research. 366. 91: 98–119. ISSN 0037-9700. Besøkt 15. juni 2025.
- ^ Lobsenz, N. (1965). Afrika. Oslo: Tiden.