Louis Botha: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 22: | Linje 22: | ||
=== Første verdenskrig === |
=== Første verdenskrig === |
||
Etter at [[første verdenskrig]] startet, sendte han styrker for å ta [[Tysk Sydvest-Afrika|Tysk Sørvest-Afrika |
Etter at [[første verdenskrig]] startet, sendte han styrker for å ta [[Tysk Sydvest-Afrika|Tysk Sørvest-Afrika]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905078|tittel=Imperialismen|forfatter=Bjøl, Erling|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1986|isbn=8202049601|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> |
||
På slutten av krigen ledet han en kort tid den britiske militærmisjonen til den [[andre polske republikk]] under den [[polsk-sovjetiske krig]]. Da Botha ble syk tok [[Adrian Carton de Wiart]] over rollen.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel='An Absolute Non-Ducker': Carton De Wiart in the Great War|publikasjon=Journal of the Society for Army Historical Research|url=https://www.jstor.org/stable/44231970|dato=2013|fornavn=E.D.R.|etternavn=Harrison|serie=366|bind=91|sider=98–119|issn=0037-9700|besøksdato=2025-06-15}}</ref> Han hevdet at betingelsene i [[Versaillestraktaten]] var for harde mot [[aksemaktene]], men signerte traktaten.{{Tr}} |
På slutten av krigen ledet han en kort tid den britiske militærmisjonen til den [[andre polske republikk]] under den [[polsk-sovjetiske krig]]. Da Botha ble syk tok [[Adrian Carton de Wiart]] over rollen.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel='An Absolute Non-Ducker': Carton De Wiart in the Great War|publikasjon=Journal of the Society for Army Historical Research|url=https://www.jstor.org/stable/44231970|dato=2013|fornavn=E.D.R.|etternavn=Harrison|serie=366|bind=91|sider=98–119|issn=0037-9700|besøksdato=2025-06-15}}</ref> Han hevdet at betingelsene i [[Versaillestraktaten]] var for harde mot [[aksemaktene]], men signerte traktaten.{{Tr}} |
||
Sideversjonen fra 15. jun. 2025 kl. 11:50
| Louis Botha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. september 1862 Greytown, Natal | ||
| Død | 27. august 1919 Pretoria[1] Spanskesyken, influensa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Annie Botha | ||
| Far | Louis Botha[2] | ||
| Søsken | Christiaan Botha | ||
| Parti | South African Party | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i |  andre boerkrig-- Colenso -- Spion kop -- Retretten fra Pretoria .svg?lang=no){kind=small} Første verdenskrig:-- Felttoget i Sørvest-Afrika | ||
| Signatur | |||
 | |||
Louis Botha (født 27. september 1862 i Greytown i Natal, død 27. august 1919 i Pretoria) var en afrikander som ble den første statsminister i Unionen Sør-Afrika, forløperen til dagens sørafrikanske stat.
Virke
Han ble medlem av parlamentet i Transvaal i 1897 som representant for Vryheid. To år senere kjempet Botha i andre boerkrig, innledningsvis under Lucas Meyer i det nordlige Natal, og senere som general i ledelsen ved Colenso og Spion Kop.[3] Da Petrus Jacobus Joubert døde, ble han øverstkommanderende for Transvaals boere[3] hvor han demonstrerte sine evner igjen ved Belfast-Dalmanutha. Etter Pretorias fall ledet han et konsentrert geriljafelttog mot britene sammen med Koos de la Rey og Christiaan de Wet. Suksessen til tiltakene hans ble sett i den jevne motstanden som boerne tilbød helt til krigen tok slutt etter tre år.[trenger referanse]
Han var den fremste representanten til sine landsmenn i fredsforhandlingene i 1902 der boerne fikk løfte om selvstyre når omstendigheten tillot.[3] Botha stiftet i 1905 boerorganisasjonen Het Volk som arbeidet for bedre britiske styre i Transvaal.[4] Etter at Transvaal fikk selvstyre i 1907, ble general Botha bedt om å danne en regjering, og våren samme år deltok han i en konferanse for kolonistatsministere som ble holdt i London. Under hans besøk i England ved denne anledningen, erklærte Botha Transvaals helhjertede tilhørighet til det britiske imperiet, og hans intensjoner med å arbeide for landets velferd uavhengig av rasemotsetninger.[trenger referanse] På denne tiden henviste dette til boere/afrikandere som en separat rase fra britiske sørafrikanere.[trenger referanse]
I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler.[trenger referanse] Botha, som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.[trenger referanse]
Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, Jan Smuts, dannet han South African Party, eller SAP.[4] Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under James Barry Munnik Hertzogs Nasjonalistparti.[trenger referanse] Da Sør-Afrika fikk status som dominion i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør-Afrika.[5][6]
Første verdenskrig
Etter at første verdenskrig startet, sendte han styrker for å ta Tysk Sørvest-Afrika.[7]
På slutten av krigen ledet han en kort tid den britiske militærmisjonen til den andre polske republikk under den polsk-sovjetiske krig. Da Botha ble syk tok Adrian Carton de Wiart over rollen.[8] Han hevdet at betingelsene i Versaillestraktaten var for harde mot aksemaktene, men signerte traktaten.[trenger referanse]
Han døde av spanskesyken.[trenger referanse] En statue av Botha ble satt opp foran parlamentsbygningen i Pretoria.[9]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Verdenshistoriens hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. 1983. ISBN 8251609615.
- ^ a b Thuesen, Nils Petter (2002). Verdens historie i årstall. Oslo: Orion. ISBN 8245805173.
- ^ Damms illustrerte. Det 20. århundre. Oslo: Damm. 1998. ISBN 8252533353.
- ^ Det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. 1995. ISBN 8203164935.
- ^ Bjøl, Erling (1986). Imperialismen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202049601.
- ^ Harrison, E.D.R. (2013). «'An Absolute Non-Ducker': Carton De Wiart in the Great War». Journal of the Society for Army Historical Research. 366. 91: 98–119. ISSN 0037-9700. Besøkt 15. juni 2025.
- ^ Lobsenz, N. (1965). Afrika. Oslo: Tiden.