Thyrkar
Thyrkar (også kjent som Tyrkir Suðrmaðr, Tyrker, Tyrke, og Styrkar) er en person beskrevet i den norrøne sagaen Grønlendingenes saga. Han ble med Leif Eiriksson på sin reise vestover fra Grønland etter sigende i år 1000, og er den i mannskapet som gjør at Leif kaller landet Vínland det (til forskjell fra det mindre gjestmilde Markland, og det ufruktbare Helluland). Sagaen forteller at han er Leif Erikssons høyt elskede fosterfar. Konvensjonen skal ha det til at han var en frigjort trell. Han kalles sydlending og det står utvetydig at han snakker tyrkisk[1]. Han framstår som svært lerd, en runemester, med kunnskap om astronomi og navigasjon; han lærer fostersønnen sin flere språk.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Leif og hans menn overvintret etter å ha bygd Leifsbudir, tradisjonelt antatt være Newfoundland, men det stemmer dårlig med hva sagaen(e) selv forteller. Tvert imot vil de navigasjonsmessige koordinatene Grœnlendingetåtten formidler gi en vesentlig sydligere posisjon for stedet de overvintrer. Eller hva betyr dette?
"Þar kuomu æingu frost a vetrum ok litt renudu þar gravs. Meira var þar jafnndegri en a Grænlande edr Jslande". [2]
Dette er ikke Markland eller Helluland! Her kom det ikke frost om vinteren, og det var mengder av laks i elvene og i vanna, en overflod av pelsdyr..
"Sol hafde þar eyktarstad ok dagmalastad[3] um skamdegi"
De overvintrer med andre ord så langt sør at sola var synlig til den var i eyktarstad midtvinters når dagene er som kortest (skamdegi). Selv om klokka er 15.00 [4] midtvinters er sola i følge tåtten på det stedet der de overvintret fremdeles oppe, og den er allerede oppe klokka 09.00. Da kan de umulig ha vært noe særlig lenger nord enn Manhattan.
Ifølge sagaen delte Leif Eiriksson sine menn i to grupper, som vekslet mellom å utforske det omkringliggende landet. Han rådet sine følgere å holde sammen, og å vende hjem for natten. En kveld vendte ikke Tyrker hjem med sine menn. Fortvilet dro Leif ut med tolv menn for å lete etter ham; han kom ikke langt før han fant den aldrende trellen, begeistret og gestikulerende – tilsynelatende full. «Hvorfor min fosterfar», ropte Leif ifølge sagaen, «har du kommet så sent? Hva fikk deg til å forlate dine menn!». Tyrkar svarte først på sitt eget tungemål, tyrkisk, men da han husket at nordboere ikke forsto han, fortalte han etter en stund på norrønt: «Jeg har ikke gått langt; jeg har fortsatt nyheter for deg. Jeg har funnet vinranker og vinbær.» «Forteller du sannheten, min fosterfar?», utbrøt Leiv. «Visst forteller jeg sannheten, for i mitt hjemland er det mye vin», sa Tyrker.[nb 1] Dette fikk Leif til å gi landet navnet «Vinland».
Opphav
[rediger | rediger kilde]Tyrkers opphav er omstridt. Germanskorienterte nasjonalister har foretrukket å referere til ham som tysk, og forteller at hans navn er en variasjon av Dietrich (via Dirk, fra Thirk, og så videre.). Dette er usannsynlig, da Dirk er en senere variant av navnet, og de norrøne hadde dette navnet i formen Þjóðríkr, noe som senere ble Tjodrik på norsk. Sagaen forteller selv: «Hann talaði þá fyrsteleingi á þýrsku», noe som betyr at Tyrker først snakket þýrsku/þýzku en lang tid. Þýrsku betyr «tyrkisk». Det finnes flere referanser til Tyrkland i den nórrøne sagalitteraturen, óg med geografiske beskrivelser[6][7]. Þyrkar blir kallt suðmaðr i Grønlendertåtten (i Olaf saga Tryggvasson). Det mest oppsiktsvekkende er at det er Tyrker som finner vinplantene og vinbæra som gjør at Leif Eiriksson konkluderer med at de har funnet Vinland, det tredje landet. Det er fruktbart og godt. Tyrker forklarer selv i sagaen at han skjønte hva det var snakk om, for det er mengder av vin i landet han kom fra. Om man skal tru at disse fortellingene ikke er rent oppspinn, må vi være inneforstått med at det ikke er vanlig vin i vår moderne, vestlige forstand det er snakk om. Det utviklet seg aldri noen kultur for fremstilling og konsumpsjon av alkoholholdig drikk blandt urfolkene før koloniseringen av Amerika. På den andre siden var det utstrakt kjennskap til psykoaktive planter og sopp m. m. som ble brukt rituelt og regulert av kulturelle mandater[8].
En morsom tilfeldighet, om ikke annet, The Encyclopedia of New York City[9] gir tre mulige forklaringer på navnet Manhattan, deriblant Munseedialekten til Lenapefolket: Manahachtanienk - "Stedet for å ruse seg". Manahatouh - "Stedet hvor man finner trevirke for buer og piler - eller rett og slett Menatay - "Øya". Selv om det ikke kan være noe annet enn spekulativt, noen konklusjon kan ikke trekkes, er det unektelig interessant å lese i sagaene de særskilte referanser til begge de førstnevnte forklaringene på navnet Manhattan, i tillegg til at koordinatene som er gitt i Grœnlendingetåtten for overvintringen tilsier at de må ha vært minst så langt syd.
Fortellingen om sjøfareren Mael Duin, antagelig nedskrevet på gammelirsk mot slutten av 900-tallet, har vesentlige likhetstrekk med fortellingen om Leif Eiriksson og Þyrkars reise. Mael Duins reise settes til 700-tallet, et sagn som sannsynligvis ikke var ukjent for hverken Þyrkar, Leif Eiriksson, eller Bjarna Heriulfsson som oppdaget Amerika før Leif Eiriksson og Þyrkar. Mael Duin ei mytisk øy i vest. Det norrøne ordet som sagaen bruker er vinber. Selv om dette rett ofte blir tolket som vindruer, oversettes det også til «vinbær». Siden det fantes tradisjon for å lage vin av bær i norrøn tid er det ingenlunde gitt at vinbér var ment å referere til vindruer. Det fantes ikke vindruer i Vinland. Det virker dog åpenbart at sydlendingen Þyrkar er sterkt beruset når han finner tilbake til Leif og resten av mannskapet. Man vet fra historiske nedskrivninger at islendingene og grønlenderne laget vin av krekling, og kallte dét for vinber. På den andre siden er det helt usannsynlig at Þyrkar selv har framstilt alkoholholdig drikk av krekling eller av noen form for bær (druer). Også sjøfarereren Mael Duin drar over Atlanterhavet og kommer til et fantastisk sted
Rester av en norrøne bosetninger fra perioden har blitt funnet ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Canada.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ I fjerde kapittel i Grønlendingenes saga står det:
[5]
Á einhverju kveldi bar þat til tíðenda, at manns var vant af liði þeira, ok var þat Tyrkir Suðrmaðr. Leifr kunni því stórilla, því at Tyrkir hafði lengi verit með þeim feðgum, ok elskat mjök Leif í barnæsku. Taldi Leifr nú mjök á hendr förunautum sínum ok bjóst til ferðar at leita hans ok tólf menn með honum. En er þeir váru skammt komnir frá skála, þá gekk Tyrkir í mót þeim, ok var honum vel fagnat. Leifr fann þat brátt, at fóstra hans var skapgott. Hann var brattleitr ok lauseygr, smáskitlegr í andliti, lítill vexti ok vesallegr, en íþróttamaðr á alls konar hagleik. Þá mælti Leifr til hans: «Hví varstu svá seinn, fóstri minn, ok fráskili föruneytinu?» Hann talaði þá fyrst lengi á þýzku ok skaut marga vega augunum ok gretti sik. En þeir skilðu eigi, hvat er hann sagði. Hann mælti þá á norrænu, er stund leið: «Ek var genginn eigi miklu lengra en þit. Kann ek nökkur nýnæmi at segja. Ek fann vínvið ok vínber.» «Mun þat satt, fóstri minn?» kvað Leifr. «At vísu er þat satt,» kvað hann, «því at ek var þar fæddr, er hvárki skorti vínvið né vínber»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Grœnlendinga Þáttr». ONP: Old Norse Prose Dictionary. Besøkt 11. april 2025.
- ^ «Grœnlinge þáttr». Copenhagen University - ONP: Old Norse Prose Dictionary. Besøkt 11. april 2025.
- ^ Claesby & Vigfússon (1874). «Old Norse Prose Dictionary: Claesby & Vigfusson». Copenhagen University. Besøkt 11. april 2025. «dag-mál, n. (vide dagr), prop. ‘day-meal,’ one of the divisions of the day, usually about 8 or 9 o’clock a.m.; the Lat. hora tertia is rendered by "‘er vér köllum dagmál’"»
- ^ Mgr. Kristýna Králová (11. april 2025). «Fast Goes the Fleeting Time: The Miscellaneous Concepts of Time in Different Old Norse Genres and their Causes» (PDF). Univerzita Karlova Filozofická fakulta Ústav germánských studií Germánské jazyky a literatury: 64. «Frá jafndægri er haust, til þess er sól sezt í
eykðarstað. Þá er vetr til jafndægris. Þá er vár til
fardaga. Þá er sumar til jafndægris.
From the equinox it is autumn until the sun sets
in the position of none. Then it is winter until
the equinox. Then it is spring until the moving
days. Then it is summer until the equinox.» linjeskift-tegn i
|sitat=på plass 47 (hjelp); linjeskift-tegn i|publikasjon=på plass 19 (hjelp); linjeskift-tegn i|tittel=på plass 56 (hjelp) - ^ Gjengivelse av Grønlendingenes saga hos heimskringla.no Besøkt 19. februar 2016
- ^ «ONP: Dictionary of Old Norse Prose». Copenhagen University. Besøkt 10. april 2025.
- ^ «Maríu saga». Besøkt 10. mai 2025. «A þui landi, er fyrr meir uar kallat Partia enn nu er kallat Tyrkland»
- ^ Elena Lesley (11. april 2025). «Cultural Impairment and the Genocidal Potential of Intoxicants: Alcohol use in Colonial North AmericaAlcohol use in Colonial North America». Genocide Studies and Prevention: Genocide Studies and Prevention: An International Journal -. Volume 13 Issue 1 - Revisiting the Life and Work of Raphaël Lemkin -: 91. «A culture of drinking had not developed in Native American societies before the arrival of Europeans, and the intoxicants that did exist were used primarily for ritual purposes and strictly regulated by cultural mandates.» linjeskift-tegn i
|tittel=på plass 64 (hjelp) - ^ Jackson, Kenneth T (1995). «Encyclopedia of New York City». New Haven, Ct. : Yale University Press ; New York : New-York Historical Society. Besøkt 11. april 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wilson, James Grant; Fiske, John, eds. (1889). «Tyrker». Appletons' Cyclopædia of American Biography. New York: D. Appleton. som igjen siterer:
- Adam av Bremen, Historia Ecclesiastica