Chocolate Overdose
| Chocolate Overdose | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | (1991) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Alternativ rock | ||
| Aktive år | 1991– | ||
| Plateselskap | Rune Grammofon | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Even Johansen | |||
Chocolate Overdose var et pop-orientert rockeband startet i 1991 i Bergen, under den såkalte Bergensbølgen.[1]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Bandet ble startet av Geir Luedy (vokal), Paal Andersen (keyboard), Frode Unneland (trommer, vokal) og Even Johansen (gitar). De fire var opprinnelig trommet sammen for å bistå låtskriver og vokalist Eduardo "Doddo" Andersen – broren til Luedy – med hans prosjekt Unge Frustrerte Menn.
Etter kort tid ble også bassist Bjørn Ivar Tysse med.
Chocolate Overdose var en del av den såkalte Bergensbølgen på 1990-tallet. Alle fem var vokst opp på Tertnes i Bergen, og hadde spilt sammen i ulike kombinasjoner tidligere.[2] Luedy og Tysse hadde spilt sammen i bandet Forbidden Colours. Luedy var dessuten tidligere bassist i bandet MonaLisa Overdrive (senere Barbie Bones), mens Unneland og Tysse hadde spilt sammen i The Rub og Pompel & the Pilts. Johansen og Andersen kom også med erfaring fra ulike bergensband.[1]
Kontrakt med Warner (1992–1993)
[rediger | rediger kilde]Bandet fikk en platekontrakt med Warner Music, og med hjelp fra manager Ole-Petter Drønen gjorde de sin internasjonale debut på Glastonbury-festivalen i 1992. Dette var første gang et norsk band spilte på denne festivalen, foran 15.000 tilskuere.[3]
Debutalbumet Everybody Likes Chocolate samme år ble tatt godt imot av kritikerne men gjorde ingen kommersiell suksess,[2] og Warner koblet på den svenske stjerneprodusenten Michael Ihlbert (Ulf Lundell, Backstreet Girls) for oppfølgeralbumet Sugar Baby (1993). Det hadde gjesteartister som Sonya Aurora Madan (Echobelly), Papa Dee og Geir Sundstøl og slo noe bedre an. Den store salget ble det imidlertid ikke, og Chocolate Overdose ble suspendert fra kontrakten med Warner.[4]
Limboperiode (1994–1997)
[rediger | rediger kilde]Johansen flyttet til London, der han seinere startet bandet Libido, mens Unneland ble med i Paul Waaktaar-Savoys band Savoy.[5] Gitaristen Mats Grønner kom inn, og bandet spilte inn to album med Doddo som Unge Frustrerte Menn.[6]
Gjenoppståelse, kontrakt med Rune Grammofon (1997–1999)
[rediger | rediger kilde]Sent på nittitallet var det endelig klart for tredjealbumet Whatever. Det ble først lansert i USA og Canada i 1997 på plateselskapet Bar None, mens den norske utgivelsen først kom året etter, på Rune Grammofon. Albumet var produsert av bandet selv, og inkluderte gjesteartister som Hildegunn Solbø (vokal), Per Jørgensen (trompet) og Stein Inge Brækhus (trommer).[7]
Det fjerde og siste albumet, Dingledoodies (1999) har Anders Marius Bortne som gjestevokalist på sporet «Lou & Lee». Forfatteren Aksel Fugelli skrev tekstene – han og Luedy opptrådte som en duo under nettopp navnet Lou & Lee.[4]
Bandmedlemmer
[rediger | rediger kilde]Nåværende medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Geir Luedy – vokal (1991–)
- Paal Andersen – keyboard (1991–)
- Bjørn Ivar Tysse – bass, backing vokal (1991–)
- Frode Unneland – trommer, vokal (1991–)
- Mats Egil Grønner – gitar, vokal, trommer (1997–)
Tidligere medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Even "Magnet" Johansen – gitar, backing vokal (1991–1995)
Gjesteartister
[rediger | rediger kilde]- Sonya Aurora Madan – Sugar Baby
- Papa Dee – Sugar Baby
- Backa Hans Eriksson (strykerarrangement) – Sugar Baby
- Geir Sundstøl (steelgitar) – Sugar Baby
- Hildegunn Solbø (vokal) – Whatever
- Per Jørgensen (trompet) – Whatever
- Stein Inge Brækhus (trommer) – Whatever
- Anders Marius Bortne (vokal) – Dingledoodies
- Aksel Fugelli (tekster) – Dingledoodies
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Album
[rediger | rediger kilde]- 1992: Everybody Likes Chocolate (WEA)
- 1993: Sugar Baby (WEA)
- 1997: Whatever (Bar None)
- 1999: Dingledoodies (Rune Grammofon)
Singler
[rediger | rediger kilde]- 1992: Princess (WEA)
- 1992: The Rat And The Dinosaur (WEA)
- 1993: Under This Blanket (Warner Music Norway)
- 1993: Burning Up Now / Sugar Baby (WEA)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Eggum, Jan; Bergan, Jon Vidar, red. (2013). «Chocolate Overdose». Norsk pop- og rockleksikon. Vega Forlag. ISBN 9788282113496. Arkivert fra originalen 19. juni 2021. Besøkt 11. februar 2025.
- ^ a b Leif Gjerstad (13. januar 2015). «Nye søtsaker fra Chocolate Overdose». Leffes Lab. Besøkt 10. februar 2025.
- ^ NRK (3. mars 2004). «Magnet». NRK. Besøkt 11. februar 2025.
- ^ a b Haukaas, Per Randers (19. oktober 2014). «Kaffegutten som ble tekoker for amerikansk stjerne». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 11. februar 2025.
- ^ Haukaas, Per Randers (1. november 2014). «Trommisen spiller på flere strenger». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 11. februar 2025.
- ^ Trond Blom (20. august 2010). «Chocolate Overdose – alltid no godt fra Tertnes». Bergen Offentlige Bibliotek (på norsk). Besøkt 10. februar 2025.
- ^ «Chocolate Overdose - Whatever (1998)». Groove.no. 1998. Arkivert fra originalen 27. mars 2013. Besøkt 11. februar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Chocolate Overdose på Internet Movie Database
- (en) Chocolate Overdose på Discogs
- (en) Chocolate Overdose på MusicBrainz
