Rast
Rast og vei er gamle lengdemål, der «rast» var den distansen man tilbakela til fots før man trengte en «rast», «pause» eller «hvil».[1] Distansen har variert gjennom tiden og helst stått i forhold til lengden av en alen i Skandinavia. Likeledes har en rast variert mellom ulike områder og land, og i tid. «Rast» og «vei» er dessuten skandinaviske uttrykk som tilsvarer en «mil» - her definert som «en dansk mil» på rundt 7,5 km (egentlig 7 1532,48 meter, med opphavsmann Ole Rømer (1640-1710)[2]), for avstanden er 54 km mellom Oslo og Eidsvoll[3] og dette ble regnet som «8 raster» eller «8 mil».[4]
Skandinavisk historie
[rediger | rediger kilde]Det er uklart hvilket av de tre uttrykkene «rast», «vei» og «mil» som var i bruk til enhver tid. Det synes imidlertid klart at «mil» kom i bruk senest. Om man legger uttrykkenes betydning til grunn, kan det synes som om «rast» er mest opprinnelig, fordi det beskriver en uavhengig hendelse. Men trolig var det lokale forskjeller i bruken av uttrykkene.
På 900-tallet utgjorde en «rast» 192 steinkast og ble inndelt i fire fjerdinger (jfr. uttrykket «fjerdingvei»), som hver igjen kunne deles inn i ti pilskudd. Dette tilsvarte en distanse på ca. 9 100,8 meter. Utover på 1100-tallet tilsvarte en rast 16 000 alen, som da ble videre inndelt i fire fjerdinger á 8 000 fot. Distansen var imidlertid den samme.
Da det ble innført sjællandsk alen i Danmark-Norge i 1541, økte distansen på en rast til ca. 10 121,6 m i Norge, som fortsatt delte rasten inn som fire fjerdinger á 8 000 fot. I Danmark ble imidlertid denne distansen inndelt som 12 000 alen eller tilsvarende 7 591,2 m.
Da fotsystemet ble innført i Danmark-Norge i 1683, ble det samtidig bestemt at en «rast» («vei» eller «mil») skulle tilsvare 36 000 fot i Norge og 24 000 fot i Danmark. Dette førte til at distansen for en periode ble lik ca. 11 305 m (basert på en fot á 31,402 cm) i Norge og 7 536,48 i Danmark. «Fot» ble imidlertid justert til 31,38535 cm i 1698, slik at «rast» da ble 11 298,7 m i Norge og 7 532,484 m i Danmark.
Dansk mil
[rediger | rediger kilde]Etter unionsoppløsningen (i 1814) bestemte danskene seg i 1820 for å justere foten til 31,375 cm. En dansk mil ble da tilsvarende 7 530 m. Dansk «fot» ble imidlertid justert på nytt alt i 1834, da den ble satt til 31,385 cm. «Dansk mil» ble da for en periode like 7 532,4 m. I forbindelse med at Danmark gikk over til metersystemet, ble det bestemt at en dansk mil skulle tilsvare 7 421,43 m eller tilsvarende 4 bueminutter. Slik blir den også definert i dag. Begrepet brukes ikke i dag, men langs veiene kan det stå eldre milepæler.
Norsk mil
[rediger | rediger kilde]Etter unionsoppløsningen i 1814 bestemte man i 1824 at en norsk fot skulle tilsvare 31,375 cm. Den norske milen ble da lik 11 295 m. Denne holdt seg slik, inntil Norge tilpasset den metersystemet i 1889. Da ble en norsk mil lik 10 000 m, og slik er den fortsatt definert.
Svensk mil
[rediger | rediger kilde]Svensk «rast» («vei» eller «mil») ser ut til å ha variert mer enn i Danmark og Norge før 1649, da det ble bestemt at en svensk mil skulle tilsvare 36 000 svenske «fot» eller ca. 10 688,54 m (tilsvarende 3 600 stenger = 6 000 favner = 18 000 alen). Som i Norge ble den svenske milen tilpasset metersystemet i 1889, og siden er den definert som 10 000 m.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «rast_1» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. [1] (hentet mai 2025)
- ^ «Mil og kilometer», vejhistorie.dk
- ^ Avstand mellom Oslo og Eidsvoll
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 19), Universitetsforlaget 1962
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Språkrådet: «Åtte potter rømme, fire merker smør – Om gammalt mål og gammal vekt», I: Språknytt. Nr 4, 2006.