Simonsen Telecom
Simonsen Elektro AS var en norsk elektronikk-produsent som blant annet utviklet og produserte NMT-mobiltelefoner. I 1998 ble bedriften nedlagt og varemerket SIMONSEN overtatt av MTU Telecom.
Bedriften ble grunnlagt i 1970 av radiopioneren Willy Simonsen[1] og produserte først manuelle mobiltelefoner for det såkalte OLT-systemet. Simonsen samarbeidet siden 1966 med Forsvarets Forskningsinstitutt om utviklingen av «radiotelefon».[2][3]
Ved innføringen av det automatiske mobiltelefonnettet (NMT 450) i 1981 var Simonsen Elektro blant de første på markedet med sin telefon.[4] Simonsens første automatiske mobiltelefon (AMT-10) var markedet letteste (ca. 7.7 kg), faktisk bare halve vekten av enkelte av konkurrentenes vekt. Simonsen Elektro hadde hovedkontor og utviklingsavdeling i Oslo, og produserte telefonene ved datterbedriften Simonsen Elektro Løkken på Løkken Verk i daværende Meldal kommune.[5] Simonsen var dermed den eneste helnorske mobiltelefonprodusent.[6] Utover på 1980-tallet lanserte Simonsen flere nye modeller, for 450-nettet Comrade og Multicom, og for 900-nettet ytterligere et par modeller.
Simonsen la ned sin satsing på Løkken Verk i 1990. Tidligere ansatte etablerte Simpro,[7] som i 2018 ble oppkjøpt av Inission og i 2021 endret navn til Inission Løkken.[8][9]
I 1995 lanserte Simonsen den trådløse telefonen Freeway,[2] en telefon som ble godt mottatt. Dette var den minste trådløse telefonen på markedet, og var basert på 900 MHz-teknologi. Men som så mange andre selskaper havnet også Simonsen på utenlandske hender etter hvert. Etter noen år med rederiet I. M. Skaugen på eiersiden ble selskapet en del av kanadiske Novatel og skiftet navn til Simonsen Communications AS i 1989. Novatel ble senere kjøpt opp av Japan Radio Company (JRC). Dette selskapet produserer også mobiltelefoner, men disse har lite til felles med telefonen fra Simonsen.
Etter at Novatel trakk seg ut overtok Hongkong-baserte Horst Pudwill selskapet. Etter noen år overtok så de ansatte og selskapet skiftet navn til Simonsen Telecom AS. Til slutt ble selskapet oppkjøpt av Product Finders International (PFI) i Risør i 1997. Året etter, i 1998, var det definitivt slutt. Bedriften ble nedlagt og merkenavnet «Simonsen» solgt til MTU Telecom.
I 2008 ble merkenavnet «Simonsen» relansert med GSM-telefoner.[10][11] Firmaet som stod bak, TeleD, hadde sitt utspring fra MTU-gruppen.[12][13]
Willy Simonsen var også mannen bak Sweetheart radioen som ble konstruert for norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Valebrokk, Kåre (februar 2012). «Mistet sitt Kodak-øyeblikk». Aftenposten Innsikt. Besøkt 9. juni 2025.
- ^ a b Wilhelmsen, Pål Nisja (17. april 2023). «Mobiltelefoner: Husker du disse historiske mursteinene?». Nettavisen (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Giæver, Ole Peder (1. desember 2016). «Mobilen 50 år i Norge: «Donald Duck-telefonen» seiret til slutt». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Eriksen, Einar (8. juni 2008). «Retrofil: Norge var ledende». Tek.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ «Simonsen Elektro | Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie». industrimuseum.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ «1970 - 1996 Simonsen Elektro/Communications/Digicom». mobilmuseet. Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Okstad, Gunnar (13. november 2019). «Da mobiltelefoneventyret ble et mareritt, tok sjefen ansvar». adressa.no. Besøkt 9. juni 2025.
- ^ «Simpro har blitt Inission Løkken». www.meldal.no. Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Karlsen, Einar (1. desember 2021). «Simpro-navnet borte». www.elektronikknett.no. Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Willgohs, Simen J. (18. september 2008). «Norsk mobilprodusent gjenoppstår». Tek.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Kvalheim, Finn Jarle (28. oktober 2010). «Lanserer robust telefon med sveiv». Tek.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Swang, Espen (28. oktober 2010). «Comeback for norsk mobiltelefon». Nettavisen (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.
- ^ Swang, Espen Irwing (17. februar 2011). «Norsk mobilmygg utfordrer elefantene». Tek.no (på norsk). Besøkt 9. juni 2025.