Hopp til innhold

Turingtest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skissemessig oppsett for turingtest, vedkommende som er «dommer» sitter nederst, øverst i skissen er en datamaskin og et menneske

Turingtest, etter Alan Turing, er en test for å sjekke om en datamaskin kan utøve intelligent adferd. Alan Turing offentliggjorde i oktober 1950 en artikkel «Computing machinery and intelligence» i tidsskriftet Mind hvor han beskrev en test for å sjekke en maskins muligheter for å utføre en menneskelignende samtale, men det var først senere at testen fikk navn etter ham.

Turingtesten er en adferdstest, hvor man sier at hvis maskinen opptrer intelligent, så er den også intelligent, med alt hva det innebærer. Påstanden har innebygde problemer,[hvilke?] noe også Turing selv innrømmet.

I enkelhet gikk Turingtesten ut på at et menneske («dommeren») kommuniserer med en datamaskin eller et annet menneske ved hjelp av kun tastatur og skjerm. Kommunikasjonen kan være om alle mulige tema, og vare mange timer. Dommeren kan ikke se om det er en maskin eller et menneske som skriver på den andre terminalen. Hvis dommeren ikke kan avgjøre om den eller det vedkommende kommuniserer med er en maskin eller et menneske, sier Turing at maskinen har bestått testen og må regnes som intelligent.

Turing mente at den menneskelige hjerne hadde en hukommelse på ca. en milliard tegn og rundt en milliard operasjoner per sekund. Flere forskere mener i dag at dette var et estimat som lå minst en million ganger for lavt. Man regner nå[når?] ofte at menneskehjernen har 1016 (ti millioner milliarder) operasjoner per sekund og ca. 1016 biters lager.[trenger referanse]

Det tidligere ble antatt at ingen maskin hadde klart å bestå Turing-testen. Imidlertid har nyere utviklinger innen kunstig intelligens utfordret denne oppfatningen. I 2024 viste en studie at GPT-4, en avansert språkmodell utviklet av OpenAI, ble oppfattet som menneskelig i 54% av tilfellene under en fem minutters samtale, noe som indikerer at GPT-4 kan passere Turing-testen under visse betingelser. [1]

Det er viktig å merke seg at det har vært tidligere påstander om at maskiner har bestått Turing-testen. For eksempel hevdet chatboten Eugene Goostman i 2014 å ha bestått testen ved å overbevise 33% av dommerne om at den var menneskelig. Denne påstanden ble imidlertid møtt med skepsis, og mange eksperter stilte spørsmål ved gyldigheten av resultatene og testens gjennomføring.  [2]

Disse hendelsene illustrerer at mens enkelte AI-systemer har vist evne til å etterligne menneskelig samtale til en viss grad, er det fortsatt debatt om hvorvidt de virkelig oppnår menneskelig nivå av forståelse og bevissthet.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jones, Cameron R.; Bergen, Benjamin K. (9. mai 2024). «People cannot distinguish GPT-4 from a human in a Turing test». doi:10.48550/arXiv.2405.08007. Besøkt 24. februar 2025. 
  2. ^ «Eugene Goostman». Wikipedia (på engelsk). 5. juli 2024. Besøkt 24. februar 2025. 
  3. ^ «Can AI really pass the Turing test?». Wildfire (på engelsk). Besøkt 24. februar 2025.