Hopp til innhold

Visum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Visa fra Laos, Thailand og Sri Lanka.

Et visum (pluralis visumer eller visa[1]) er en tillatelse til innreise i et land. Normalt krever landene at statsborgere fra andre land behøver denne tillatelsen sammen med et pass for innreise. Visse land krever også utreisevisum.[trenger referanse] I mange tilfeller finnes overenskomster mellom to land om at respektive lands statsborgere får reise til det andre landet uten visum. I noen tilfeller kreves (turist)visum bare for det ene landets statsborgere. Det finnes også multilaterale overenskomster, som Schengenavtalen.

Generelle typer

[rediger | rediger kilde]

Normalt gjelder det at de besøkende må ha en plan for besøket og ordnet overnatting.[trenger referanse]

  • Turistvisum. De besøkende bor på hotell eller lignende.
  • Besøksvisum. De besøkende bor hos venner eller slektninger.
  • Forretningsvisum. De besøkende er på tjenestereise og skal besøke et foretak eller en organisasjon.
  • Transittvisum. De besøkende skal bare passere landet og skal ikke overnatte.
  • Arbeidsvisum. De besøkende skal utføre lønnet arbeid i landet.

Listen varierer mellom land.

Visumet gjelder en viss tid, gjerne tre måneder, men en del land gir kun visum for planlagt reisetid.

Visum gjelder normalt for en inn- og utreise. Men man kan ofte få «multiple-entry» visum, som berettiger til fritt antall reiser i en tid.

Korttids- eller besøksvisum

[rediger | rediger kilde]

For kortsiktige besøk i det besøkte landet. Mange land skiller mellom forskjellige grunner for slike besøk, som:

  • Privat visum for private besøk etter invitasjon fra innbyggere i det besøkte landet.
  • Turistvisum for en begrenset periode for turistreiser, uten tillatelse til å drive forretningsvirksomhet[2].
  • Medisinsk visum for å gjennomgå diagnostikk eller behandling i sykehus eller andre medisinske institusjoner i det besøkte landet[3][4][5].
  • Forretningsvisum for å drive handel i landet.
  • Sports- eller kunstnervisum, utstedes til idrettsutøvere og kunstnere som deltar i konkurranser, konserter, show og andre arrangementer.
  • Flyktningvisum, utstedes til personer som flykter fra farer som forfølgelse, krig eller naturkatastrofe.
  • Pilegrimsvisum: denne typen visum utstedes hovedsakelig til de som skal besøke religiøse steder og/eller delta i bestemte religiøse seremonier. Det mest kjente eksempelet er Hajj-visum til Saudi-Arabia[6].

Langtidsvisum

[rediger | rediger kilde]

Visum gyldige for langtidsopphold av en bestemt varighet inkluderer:

  • Studentvisum (F-1 i USA), som tillater innehaveren å studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utstedelseslandet. Tyskland tilbyr tre hovedvisum: studentvisum (for innmeldte studenter), studentvisum for søkere (for de som søker i Tyskland), og visum for språkkurs. Studenter fra EU/EØS trenger ikke visum, mens de fleste studenter fra land utenfor EU/EØS må skaffe det før ankomst[7].
  • Midlertidig arbeidsvisum for godkjent ansettelse i mottakerlandet.
  • Journalistvisum, som noen land krever fra folk i denne yrkeskategorien når de reiser på oppdrag for sine nyhetsorganisasjoner[8][9].
  • Oppholdsvisum, utstedes til personer som får langtidsopphold i mottakerlandet.
  • Asylvisum utstedes til personer som har blitt forfulgt i sitt hjemland eller med god grunn frykter slik forfølgelse på grunn av sin politiske aktivitet eller overbevisning, eller egenskaper, eller tilknytning til en sosial gruppe; eller har blitt utvist fra sitt hjemland.
  • Omsorgsvisum utstedes til bestemte familiemedlemmer av innehaveren av et langtidsvisum av noen andre typer[10].
  • Digital nomadvisum for digitale nomader som ønsker å bo midlertidig i landet mens de utfører fjernarbeid. Thailand lanserte sitt SMART Visum, rettet mot høyt kvalifiserte utlendinger og entreprenører som ønsker å bli værende i Thailand over lengre tid, med planlagte online visumsøknader i slutten av 2018[11]. Estland har også kunngjort planer for et digital nomadvisum etter lanseringen av sitt elektroniske opphold[12].

Å søke visum

[rediger | rediger kilde]

Hvordan man søker visum varierer, men normalt kontakter man landets ambassade eller konsulat.

For nordmenn kan man skille mellom tre vanskelighetsgrader når man søker visum:

1) Oppmøte personlig, av tredjepart eller innsending pr post.

2) Personlig eller tredjeparts oppmøte, ingen innsending pr post.

3) Personlig oppmøte, med eller uten personlig henting av visum.

Det er ofte komplikasjoner knyttet til søknad om visum per post siden de færreste fyller ut skjema riktig i henhold til kravene de forskjellige landene stiller.[trenger referanse] De senere årene har det blitt populært å leie byråer til denne typer tjenester.[trenger referanse]

Motiveringen for å ha visum er at myndighetene vil ha kontroll over hvem som kommer til landet. Særskilt uroer man seg for at de skal begå lovbrudd eller søke asyl.[trenger referanse] For statsborgere fra visse land med lav status er det nesten umulig å få visum i de fleste europeiske land, inkludert Norge, med mindre en velrenommert organisasjon garanterer deres ærlighet og oppholdskostnader.[trenger referanse] For eksempel kan idrettsmenn få komme om et norsk idrettsforbund garanterer for dem.[trenger referanse]

Visum kan også brukes som et utenrikspolitisk verktøy for å sanksjonere mot andre land.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Bokmålsordboka». ordbok.uib.no. Universitetet i Bergen og Språkrådet. Besøkt 21. november 2019. 
  2. ^ «Visitor Visa without permission to conduct remunerated activities». consulmex.sre.gob.mx. Besøkt 5. juni 2025. 
  3. ^ «Medical VISA». www.healthturkiye.com. Besøkt 5. juni 2025. 
  4. ^ «Turkish Medical Visa». turkey-evisa.it.com. Besøkt 5. juni 2025. 
  5. ^ «Visitor Visa for Medical Treatment in the UK». www.davidsonmorris.com. Besøkt 5. juni 2025. 
  6. ^ «منصة التأشيرات». visa.mofa.gov.sa. Besøkt 5. juni 2025. 
  7. ^ «Germany Study Visa: 2025 Guide for International Students». www.iu.org. Besøkt 5. juni 2025. 
  8. ^ «Journalist Visa - Visa, Travel & Residence». www.visaversa.com. Besøkt 5. juni 2025. 
  9. ^ «Members of the Media». uk.usembassy.gov. Besøkt 5. juni 2025. 
  10. ^ «Long-term Visa for Family Purposes». ipc.gov.cz. Besøkt 5. juni 2025. 
  11. ^ «Thailand 4-Year Smart Visa Arrives Next Month- Few Digital Nomads Should Be Covered». movingnomads.com. Besøkt 5. juni 2025. 
  12. ^ «Estonia to launch digital nomad visa». www.uglobal.com. Besøkt 5. juni 2025.